Fem asylsøkere får sine saker behandlet i Sverige etter at migrasjonsdomstolen har kommet med to kjennelser som benytter unntaksreglen i Dublin forordningen for at asylsakene skal behandles i Sverige. De fem asylsøkerne kom til Sverige og søkte om asyl etter at de har vært registrert som asylsøkere i Hellas, ifølge Dublin samarbeidet skal de derfor overføres til Hellas for behandling av søknadene. Søkerne er to kvinner og deres barn.

“Asylprosessen i Hellas har så sterke brister” at man risikerer at søkerne ikke får en riktig behandling og at “bekymringsfull risiko” finnes for at de sendes til sine hjemland “til tross for at beskyttelsesbehov kan foreligge” heter det blant annet i kjennelsene.

Unntaksreglen som den svenske domstolen har brukt i disse sakene er det såkalte non-refloument prinsippet som tilsier at ingen, verken direkte eller indirekte, skal sendes tilbake til forfølgelse eller umenneskelig behandling.

- Det er helt klart at behandlingen som asylsøkere utsettes for i Hellas strider i mot flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene. Det er gledelig at den svenske migrasjonsdomstolen innser dette og vi krever nå at norske myndigheter må følge det svenske eksemplet og slutte å returnere asylsøkere til Hellas, sier Hanne Høglind i SOS Rasismes flyktningutvalg.

Norsk stans i returer til Hellas

Den norske utlendingsnemnda (UNE) stanset I 2008 alle returer til Hellas I på vente av en klargjøring av situasjonen for asylsøkere i Hellas. Dokumentasjon ble lagt frem i den grad den finnes, og det ble også klagt frem en rekke advarsler mot retur til Hellas. Senere samme år ble allikevel utledningsforvaltningen presset til å fortsette returene og slutte å behandle Dublin saker i Norge. Det var ikke noe betryggende ved dokumentasjonen som ble lagt frem, tvert imot, og det hersket lenge stor usikkerhet om hva som var norsk holdning på området da det fantes splittelse på alle nivåer i utlendingsforvaltningen.

Begrunnelsen for å returnere asylsøkere ble først og fremst innvandringspolitiske hensyn og hensynet til Norges omdømme i Europa og verden.Norge var I 2008 det eneste landet i Europa som hadde stanset retur til et annet land I Schengensamarbeidet.

Justisminister Knut Storberget mener at Norge ikke kan hjelpe Hellas ved å la være å returnere asylsøkere til Hellas og sier at Norge ved å returnere asylsøkere til Hellas vil kunne bidra bedre til å få et bedre asylinstitutt i Hellas.

- I praksis ser vi at viljen til å hjelpe Hellas for å bedre deres asylinstitutt er svært liten, stort sett ikke-eksisterende. Uansett så er det et politisk spill å si at vi ved å retunere asylsøkere kan hjelpe Hellas som selv har sagt at deikke ønsker å motta asylsøkere fra europeiske land, trolig ønsker ikke Hellas å fortsette . Dublinsamarbeidet heller. Norge bryter flyktningkonvensjonen ogmenneskerettighetene ved å retunere asylsøkere uten at de får en tilfredsstillende behandling av sitt asylgrunnlag, sier Hanne Høglind.

- Vi oppfordrer regjeringen til å følge Sveriges eksempel og stanse returer til Hellas, avslutter hun.

Opplysningene KKSN tidligere har kommet med i denne saken, har vist seg å være korrekte. Abdulkarim Hossain ønsker nå å søke om asyl på nytt ved den norske ambassaden i Damaskus.

SOS Rasisme oppfordrer på det mest instendige at Abdulkarim Hossain nå gis politisk asyl i Norge.

- Vi krever at UD engasjerer seg i denne saken og ikke lar Abdulkarim Hossain bli en kasteball mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet. Den norske ambassaden i Damaskus må få tillatelse av UD til å arbeide for at Abdulkarim Hossain blir løslatt, sier Sherwan Omar i Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN).

Abdulkarim Hossain sitter fortsatt i fengsel i Damaskus, og der har han sittet siden norske myndigheter returnerte ham med tvang 19. august i år. Omar forteller at han fortsatt ikke har fått muligheten til å treffe familien sin eller få bistand fra en advokat.

- Den norske ambassaden må gis klarsignal til å handle, mener Jan Erik Skretteberg i SOS Rasisme.

Organisasjonen har jobbet hardt med saken siden den ble kjent, og Hossain var i tillegg til å være nestleder i KKSN også aktiv i SOS Rasisme. Skretteberg mener norske myndigheter har et klart ansvar for å få Hossain tilbake til Norge og gi ham asyl her.

- For det første er det klart at han er forfulgt på grunn av sin politiske aktivitet i Syria. Det er norske myndigheter ved sin tvangsutsendelse av Hossain som er ansvarlige for at han har havnet i situasjonen han har kommet i nå. Amnesty International har derfor lansert en global kampanje mot Norge, avslutter Skretteberg.