Av Baghi Taleb Ol Elm

MUFerne(Midlertidig oppholdstillatelse):

På slutten av 1990-tallet kom det en større gruppe kurdiske asylsøkere fra Irak til Norge. De fleste ble ikke ansett for å være flyktninger, men kunne heller ikke returneres til Irak på det daværende tidspunkt av praktiske grunner. I 2000 strammet kommunalminister Odd Roger Enoksen(SP) inn og en ny praksis ble innført , i stedet for "ga den norske staten 2000 kurdiske flyktninger fra Nord Irak en kollektiv, midlertidig oppholdstillatelse, uten rett til familiegjenforening praksis for kurdiske asylsøkere.Norske myndigheter. I 2001 avviklet den nye kommunalministeren Syvia Brustad(AP) MUF- ordningen. Dermed ble det et spørsmål om hvem av MUFerne som kunne bli, og hvem som måtte ut av landet. I februar 2002 MUFerne fikk utvidet oppholdstillatelsen ett år til. Og i 2003 fikk de bli i Norge fordi det var umulig å sende dem tilbake på grunn av krigen i Irak. Kommunalminister Erna Solberg gjorde det klart i 2005 at bare kurderne i jobb kunne få bli og hun krevde at MUFerne måtte ha vært i arbeid i minst ett år for å bli. De som ikke var i arbeid måtte ut. I et brev 23. januar blir kommunaldepartementet orientert om at 844 kurdere hadde søkt om arbeidstillatelse etter den nye forskriften. Over 500 søknader var innvilget i henhold til forskriften, mens 197 personer hadde fått opphold etter sterke menneskelige hensy.

MUF-ere har bodd her i over 8 år i usikkerhet og fortvilelse, uten noen rettigheter. MUF-forskriften ble endred fra 1. mai 2007 og UDI startet behandlingen av MUF-sakene som har vært stilt i bero det siste året og de sa at de fleste sakene vil være ferdigbehandlet innen 1. november 2007, men kunne ikke si nøyaktig når de enkelte sakene vil bli ferdig behandlet. Det gis en særskilt bestemmelse om fornyelse, og kravene til identitet skjerpes.

- Regjeringen har besluttet at tillatelsene til om lag 200 MUF-ere ikke skal fornyes på samme vilkår og etter samme lave terskel som UDI ga førstegangstillatelsene på. Spørsmålet om opphold skal vurderes på nytt, denne gang i tråd med ordinær praksis, sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

- Fast praksis tilsier at det blant annet kan legges vekt på helsemessige forhold, hensynet til barn, forholdene i hjemlandet, botid, innvandringspolitiske hensyn mv. UDI vil vurdere hver sak individuelt og jeg kan ikke si noe om utfallet av sakene, fortsatte Bjarne Håkon Hanssen. De må først skaffe G-pass fra den irakiske ambassaden i Stockholm, fordi irakiskambassade ikke finnes i Norge. Dette vil ta minst 1 år. De må få en tillatelse hvor det stilles krav om at G-pass som skal fremlegges innen 15. mars 2008. UDI vil i utgangspunktet kun legge G-passene til grunn dersom der er utstedt på bakgrunn av personlig fremmøte av MUF-ere selv. I saker hvor søknad om pass ikke er fremmet ved den irakiske ambassaden i Stockholm, må det dokumenteres at søkeren har møtt personlig for irakiske passmyndigheter.

Det normale botidskravet for norsk statsborgerskap er syv år. De fleste av MUF-ere har hatt lange perioder med ulike former for midlertidige tillatelser, men Arbeids- og inkluderingsdepartementet ba direktoratet i brev av 06.07.06 om å stille behandlingen av søknader om statsborgerskap fra søkere som tidligere har hatt såkalt MUF-tillatelse i bero. MUF-ere har søkt om ordinær arbeidstillatelse i åreviss, men de har aldri fått innvilget det.

MUFerne består av forskjellige aldersgrupper, noen er over 60, noen jobbet før og er blitt syke eller har fått yrkesskader. Mange av dem er familer med barn, men norske staten ikke har tatt noen hensyn til dem.

Barns tilknytning til Norge skal tillegges større vekt enn i dag. Det er regjeringens politikk at det ved vurdering av sterke menneskelige hensyn skal foretas en selvstendig behandling basert på barnas situasjon…Nå skal det gis opphold dersom barna har opparbeidet sterk tilknytning til Norge som følge av lang botid her, sa Hanssen.(Dagsavisen, Onsdag 31. mai 2006)

Både Senterpartiet og SV mener Norge skal følge FNs anbefalinger i spørsmålet om tvangsutsending av asylsøkere. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sier nå at Norge ikke følger UNHCRs anbefalinger på alle punkter når det gjelder tvangsutsending av asylsøkere. Men både SP og SV ser det som svært viktig at Norge nettopp skal følge UNHCRs anbefalinger. I Soria Moria erklæringen har regjeringen lovet at den i større grad en den foregående Bondevik regjeringen skal følge FNs anbefalinger.

Vi krever at norske staten slutter de store uregelmessighetene overfor MUF-erne. Den norske asylpolitikken er urettferdig og tilfeldig. Dette er i strid med folkeretten og individulle behandling av asylsaker.

Den rød-grønne regjeringen har sittet i makta i snart 2 år, men i praksis har regjeringen ikke innfridd løftene fra Soria Moria erklæringen.