Standardforedrag - tekst og veiledning - SOS Rasisme Sentralt - mot rasisme - mot nazisme

Utarbeidet som en del av kampanjen All Different All Equal ved Europas grenser?

Hvordan bruke denne teksten?
Gjør stoffet til ditt!
Fremfør med stil!
DISKUSJON:

Hvordan bruke denne teksten?

Denne teksten er et forslag til hvordan du kan bygge opp et foredrag. Foredraget er ment å bli gjennomført sammen med illustrasjonsbilder (se egen fil) og teksten er derfor delt inn etter lysbildefremvisningen slik at du hele tiden vet hva du skal si til hvilket bilde. Bildene kan vises på projektor evt skrives ut som foiler dersom du ikke har tilgang på projektor.

Gjør stoffet til ditt!

Denne teksten er bare et utgangspunkt! Du kan gjerne fylle på med dine egne fakta (se bakgrunnsstoff/linker). Du kan også kutte ned på, eller flytte rundt på, bildene og legge opp ditt eget løp. Teksten er skrevet nokså tørt og rett frem og selvom du velger å følge dette opplegget 100% bør du gå igjennom det å øve deg på å si det du skal si med dine egne ord. Legg gjerne inn noen ekstra setninger her og der om hvordan du oppfatter bildet/innholdet slik at stoffet blir mer levende og personlig.

Fremfør med stil!

Det lønner seg alltid å være forberedt! Snakk gjennom foredraget flere ganger på forhånd. Da vender du deg til hvordan du liker å si ting og slipper å snuble i teksten. Øv deg på å legge inn pauser slik at alle får med seg stoffet. Ta tiden slik at du vet hvor lang tid du trenger. Avhengig av hvor foredraget skal holdes kan det være lurt å beregne tid til spørsmål og diskusjon. Det kan lønne seg å ha lest litt av bakgrunnsstoffet så du vet litt mer enn akkurat det du står og sier, ta gjerne en utskrift med deg – så kan du bla opp og svare om du får spørsmål. Dersom det er ting du ikke kan svare på: Henvis folk til denne nettsiden! Ikke glem å presentere deg selv og All Different All Equal ved Europas grenser? kampanjen. Lykke til!

FOREDRAG: All Different All Equal ved Europas grenser?

Presenter deg selv Hvorfor vil du holde dette foredraget akkurat her/nå (kort)

Innledning:

Dette foredraget skal handle om folk som har lyst til å flytte på seg og krysse Europas grenser. Noen av dem er asylsøkere, noen ikke, noen har papirene i orden, mange ikke. Men de er alle likefullt mennesker.

Etter at Schengensystemet ble innført er det blitt mye vanskeligere å komme inn i Europa. Det er blitt mye vanskeligere (for ikke å si umulig) å få et visa og det er blitt mye vanskeligere å komme seg inn i Europa uten visa. Man kan nå ikke engang mellomlande på en Europeisk flyplass uten å ha de rette pairene i orden. Og da blir alternativet for stadig flere dette: (Start billedforedrag!)

Slide 1: Flyktninger i båt over Gibraltar

Hvis du ikke har visa vil enhver ferge eller flybillett være verdiløs og da blir dette alternativet. Bildet viser mennesker på vei over Gibraltarstredet for å komme seg fra Afrika til Europa. Jo vanskeligere det blir å ta seg inn i Europa på lovlig vis, jo bedre marked får menneskesmuglerne. Og jo mer kontrollen og farene for menneskesmuglerne jo mer går prisene opp…

Slide 2: Gibraltarstredet

Her på kartet kan dere se Gibraltarstredet (pek). Det ligger mellom Spania og Marokko og utgjør grensen mellom Europa og Afrika. Her kan dere også se Ceuta (pek) og Melilla (pek). Dette er to spanske enklaver på Marokkansk jord. Dvs at disse to områdene av ulike historiske årsaker har blitt spanks territorium og at de derfor idag er en del av Schengen. I praksis utgjør disse to enklavene Europas yttergrense mot Afrika.

Slide 3: Europa sett fra Marokko

Her kan dere se hvor kort avstanden mellom Europa og Afrika egentlig er. Gibraltarstredet er bare 15 km på det smaleste. Når man står her og kanskje har reist et helt år for å komme seg hit, (kanskje gjennom ørkenen fra et av landene sør for Sahara) kan det se ut som man er så godt som fremme. Men det denne utsikten ikke sier noe om er at Gibraltarstredet er en flaskehals inn til Middelhavet med ekstreme strøm- og vindforhold. Det er den mest traffikerte havstrekningen i verden. Alle lasteskip som skal til alle Europeiske middelhavshavner må passere er. Det vil si at det passerer totalt 50 000 skip forbi her i året ( så kan du dele på 365 og tenke deg hvor kraftig trafikken er). Det betyr at ethvert forsøk på å legge ut her i en liten, åpen trebåt, uten livredningsutstyr, uten lys og uten nødpeileutstyr vil innebære livsfare. Og for en sånn tur må man betale tilsvarende 16 000 norske kroner.

Slide 4: Tanger, Ceuta, tilbud, tilbud!

Hvis du derimot har papirene i orden står reiseselskapene i kø for å tilby deg en billig tur over stredet.

Slide 5: Ferge Tarifa- Tanger

For en tur med denne moderne fergen som går mellom Tarifa (sør i Spania) og Marokko (nord i Marokko) må man betale 240 kr. Båtene går en gang i timen hele dagen og en overfart tar ca 40 min.

Slide 6: Politikontroll ved ferga

Siden Ceuta er en del av Spania og dermed av Schengen skulle man tro at en overfart hit skulle være det samme som å ta hurtigbåten fra eks Stavanger til Bergen. Men sånn er det ikke. Her ser dere grensepolitiet i ferd med å gjennomsøke bilene som skal ombord. Sikkerhetsprosedyrene for passasjerer er omtrent som på en flyplass med gjennomlysning av bagasje, sjekk av pass og papirer og passering av metalldetektor.

Slide 7: Stranda i Tarifa

For mange av de som ikke kan ta ferga, ender turen her. Mange forulykkede immigranter har blitt skylt i land her og Tarifa har et eget minnesmerke på kirkegården for «Immigranter som har dødd i havet ved Gibraltar». Ingen vet nøyaktig hvor mange der er som dør her vært år. Det føres ingen passasjerlister og immigranter blir sjelden eller aldri etterlyst fordi de pårørende ikke vet hvor de er. Organisasjonen for Marokkanske immigranter i Spania anslår at ca 4000 har dødd her de siste fem årene. De som overlever ender ofte også her. Dersom de oppdages av det spanske polititet interneres de i det asylfengselet dere ser bakerst på bildet.

Slide 8: Pateras over Gibraltar

Men antallet som prøver å ta seg inn i Europa via Gibraltarstredet har gått kraftig ned. I 2001 ble SIVE (Systeme integral de surveillance exterieur) innført. Dette er et opplegg for systematisk overvåking av farvannet med bl.a varmesensitive kameraer. På det meste forsøkte ca 300 å ta seg over hver eneste dag. I 2003 var tallet sunket til ca 2000 totalt. Men samtidig med økt kontroll ble også faremomentene større. Smuglerne måtte velge legnre og mer farefulle ruter og prisene gikk opp. Dermed begynte mange å velge andre ruter:

Slide 9: Ceuta – grense

Ceuta er en 19 kmÂ² enklave på marokkansk jord som har vært spansk siden 1580. Den er omgitt av et festningsverk som av mange blir kalt «Skammen mur». Denne muren er 8 km lang, den er 6 meter høy. Den har doble piggtrådgjerder, mellom gjerdene er det sensorer som registrer skritt. Muren overvåkes av lyskastere og patruljeres av politi på begge sider.

Slide 10: Ceuta ved grenseovergang

I år 2000 søkte 10 000 afrikanere om asyl på Ceuta. Året etter ble gjerdene oppgradert og i 2001 kom bare 2290 afrikanere seg inn i Ceuta for å søke om asyl. Men begge disse årene ble over 40 000 mennesker avvist på grensene ved forsøk på passering. Noen prøver å klatre over, noen prøver å grave seg under, noen klipper hull og noen prøver å svømme rundt grensa (grensegjerdet ender i havet). Ethvert forsøk på å ta seg inn i Ceuta ulovlig er et brudd på spansk immigrasjonslov og medfører direkte retur evt også fengsling. Det har medført et marked for menneskesmuglere. Hvis du blir tatt i å lage et hull i gjerdet kan du fengsles, men ikke dersom du «tilfeldigvis benytter» et hull som du har betalt andre for å lage. Prislista for 2006 var: Hull 4000 kr, tunnell 4800 kr, flåte rundt grensa 6400 kr.

Slide 11: Grenseovergang Ceuta – Marokko

Hvis du derimot har papirene i orden, og særlig hvis du attpåtil er hvit EU-borger er det bare å passere rolig og fredelig gjennom her, vifte litt med passet, smilet til vakten og gå videre fra den ene verdensdelen til den andre. Det er helt gratis.

Slide 12: Aksjon! Stiger over grensene sept/okt 2005

Den 29. september stormet 600 mennesker gjerdene med hjemmelagde stiger i en organisert aksjon. 200 kom seg over. En av de som deltok ble intervjuet av BBC og uttalte følgende: «Hver gruppe med fire personer hadde to stiger, vi støttet dem opp mot det første gjerdet og hoppet, så puttet vi den andre mot det neste gjerdet og hoppet igjen. Piggtråden kuttet meg opp og det var svært smertefullt, men jeg brydde meg ikke om det, jeg hadde prøvd å komme over så mange ganger før og denne gangen ville jeg klare det.» Det var flere tilsvarende opprør både ved Ceuta og Melilla. Flyktningene hadde gjort noe flyktninger svært sjelden får anledning til å gjøre; de hadde organisert seg og klarte å ta seg over Europas mest fancy sikkerhetsgjerde.

Slide 13: Grensegjerdet etter aksjonen

Men det kostet. Dette er klesrester i gjerdet etter aksjonen. 50 kom på sykehus med brudd og kuttskader. 1 blødde ihjel etter å ha kuttet halspulsåren på piggtråden. 1 ble trampet ihjel og minst 4 ble drept av kuler fra grensepolitiet

Slide 14: Skade etter grenseaksjon

Her ser der en av de som kom seg over. Hvordan var det mulig å få til en sånn aksjon? På dette tidspunktet var mellom 500 og 800 mennesker samlet i skogen ved Bel Younes like utenfor grensegjerdene på marokkansk side. De levde under elendige forhold, under kvister og plastduker og uten tilgang på rennende vann. Mange av dem hadde ventet der i opp til et år uten å klare å komme seg videre. De fleste hadde reist fra Afrika sør for Sahara og sett venner bukke under underveis. Frustrasjonen ved å være så nær målet og likevel så langt unna var enorm. I ettertid har EU lagt økt press på Marokko for å hindre at lignende ting skjer igjen. Det betyr at marokkanske myndigheter, som i mange andre sammenhenger kritiseres for sin holdning til menneskerettigheter, får oppgaven med å vokte Europas murer. Dette har de bl.a. gjort ved å nekte å la immigrantene samle seg, og oppløse ethvert tilløp til provisorisk flyktningeleire med hunder og batonger.

Slide 15: Utkastelse og retur

Hva skjer med de som kommer seg over (og inn i Ceuta)? Noen ytterst få får asyl. Noen blir returnert. Men Spania mangler returavtaler med en rekke afrikanske land. Så veldig mange som først har kommet seg inn på spansk territorium kan ikke returneres. De får en utkastelsesordre og er dermed fri til å ta fergen over til fastlandet og leve som papirløs i Europa. Det vil si fri og rettighetsløs.

Slide 16: Deilige, billige tomater

Har du noengang lurt på hvorfor det er mulig å kjøpe deilige, billige tomater midt på vinteren? De siste årene har syd Spania utviklet en stor industri med vinterdrevne frukt og grønnsaksplantasjer. Denne industriutviklingen har blitt mulig bl.a. gjennom tilgang på billig arbeidskraft. Mange av de papirløse har hatt arbeid her. De har ingen tariffavtaler og ingen rettigheter. Ofte har arbeiderne jobbet inntil 14 timer om dagen for en dagslønn på 240 kroner, mange har bodd under plasten sammen med grønnsakene.

Men det kommer ikke lenger så mange mennesker til Ceuta og Gibraltar. Økt kontroll og høyere gjerder har gjort at stadig færre prøver å ta seg inn i Europa denne veien, men som de lokale spanjolene sier: Fences can’t stop the wind. Når du setter opp en levegg slutter det ikke å blåse, det bare fortsetter å blåse et annet sted.

Slide 17: Kanariøyene

I løpet av 2006 kom det rekordmange mennesker i båt til Kanariøyene. Mange ble dratt i land midt mellom solbadende turister og media kastet seg over saken. Båter fra Afrika til Kanariøyene legger hovedsaklig ut fra to steder. Det er pateras (små åpne trebåter av samme type som benyttes ved Gibraltarstredet) som legger ut fra kysten av Marokko eller Vest- Sahara og disse treffer som regel Fuerteventura fordi det er kortest hit (vis på kartet). Også er det større trebåter Cayucos som legger ut fra kysten av Senegal og Mauretania som treffer hovedsaklig mot Tenerife (vis på kartet).

Slide 18: Fyret på Fuerteventura

Da den aller første båten ankom Fuerteventura i 1994 ble de mottatt som helter. De var to personer som hadde klart å krysse Atlanterhavet og reise de 90 km til Fuerteventura i en åpen trebåt. Etter den første båten kom det jevne små drypp med fler. Det var i starten lokale fiskere «grenseloser» som bragte folk med seg til Kanariøyene, slapp dem av om natten og returnerte. Disse var båtvente og kjente farvannene godt. Fra slutten av nittitallet gikk båttrafikken over i en ny bfase. Økt fokus på kontroll hadde gjort det for farlig for fiskerne å bruke båten sine. Stadig flere ønsket å ta seg over pge vanskelighetene som oppstod med andre reiseruter og det åpnet seg et marked for menneskesmuglere. Mange av de som nå kom hadde allerede reist langt, mange hadde overlevd i ukesvis i ørkenen på vann og tørt brød mens de ventet på en ledig båt. De var utmattet allerede før reisen. Menneskesmuglerene satte sammen trebåter med elendig kvalitet, ga en av passasjerne et kompass i hånda og ba dem styre 340 grader nord til de så fyrlyset på Fuerteventura.

Slide 19: Klippene på Fuerteventura

Men hvis du styrer mot lyset på Fuerteventura kommer du hit… Fuerteventura er en lavaøy. Og når trebåtene, ofte tynne som papp og satt ut på havet omtrent før silikonen hadde tørket, traff her skjedde det ufattelig mange tragedier. Det var ofte 40-50 ombord i båtene, stuet sammen så tett at de ikke kan røre seg. Etter flere dager på åpent hav var de stive av kulde og utmattet. Selv om redningfolk kom til sank passasjerene som stener i vannet. I dag er situasjonen noe forbedret. De fleste båtene er utstyrt med mobiltelefon og ringer 112 når de nærmer seg kysten, men fortsatt skjer tragedier her. Folk dør få meter fra land pga stivhet etter sjøreisen. Hvis en reiser seg opp vil hele båten kantre og mange mennesker omkomme.

Slide 20: I land

De som overlever har ofte gjeld til smuglerne. Dersom de forsøker å styre båten for å redde sine medpassasjerer risikerer de også å bli arrestert for medvirkning til menneskesmugling. Ved ett tilfelle klarte en mann å redde livet til alle de 45 menneskene ombord ved å styre båten unna klippene. Han ble fotografert fra helikopter med hånden på styrepinnen og fikk fem års fengsel fordi han hadde styrt båten og ble ansett som lederen ombord.

Slide 21: Cayuco m/immigranter

I 2006 begynte immigrantene for alvor å ta ibruk cayucos. Dette er store tradisjonelle fiskebåter som kan romme fra 60 til 200 personer. Immigrantene legger ut fra kysten av Senegal og Mauretania og tilbakelegger over 800 km i åpen båt. Turen tar vanligvis 7 dager fra Senegal og 5 dager fra Mauretania. Til tross for den enorme avstanden er det mye færre dødfall forbundet med disse reisene. Hovedgrunnen er at disse båtene er mer solide, de er utstyrt med GPS og ankommer som regel direkte til Playa de los Christianos på Tenerife. Menneskene ombord er oftest lokale og er vanligvis i god form ved avreise.

Slide 22: Tradisjonell Cayuco

Båtene er flotte og dekorerte. På grunn av størrelsen har antall immigranter til Kanariøyene godt kraftig opp etter at Cayucos ble tatt i bruk. I perioden 2002 til 2004 kom det ca 10 000 båtflyktninger til Kanariøyene totalt. I 2006 kom det over 30 000.

Slide 23: Cayuco – innside

Denne båten ankom Tenerife den 13. november 2006. Den er 21 meter lang og 3,5 meter bred. Den hadde 65 mennesker ombord. Men en båt som denne rommer som regel over hundre. På dette bildet ser du omtrent halve båten, prøv å se for deg hvordan du skal kunne plassere over 50 mennesker på de benkene og flatene du ser her… det sier noe om hvor trange forhold det er ombord.

Slide 24: Etter en uke ombord

Her ser dere hvordan bunnvannet i båten ser ut etter at 45 mennesker har tilbragt en uke ombord. Noen av båtene har en liten kullovn til å lage mat. Noen har en bøtte til toalett. Alt avfallet samler seg i bunnvannet og det sier seg selv at faren for infeksjoner er enorm. Ingen vet sikkert hvor mange som omkommer på hver overfart, men Røde kors antar at minst en dumpes i vannet ved hver overfart. Døde mennesker kan ikke tas med videre i båten pga faren for infeksjoner. Av de som kommer frem har mange infeksjoner, mange er nedkjølt og dehydrert og har skader på huden etter at de våte, salte knærne er blitt gnidd inn mot huden i dagesvis. For en slik tur til Kanariøyene må du betale mellom 12 000 og 24 000 kroner til smuglerne. Til sammenligning koster en flybillett fra Mauretania til Las Palmas 1600 kroner…

Slide 25: Røde Kors lageret i Tenerife

Da det plutselig begynte å komme mange båter ble det fullstendig kaotiske tilstander. Men mange har jobbet på spreng for å bidra med det de kan. Det lokale Røde Kors har 70 frivillige som stiller opp når som helst på døgnet for å ta imot de som kommer. Mange står hele natta i mottaket på stranda før de går rett på jobb. Og etterhvert har også lagerkapasitet, utstyr og mottaksrutiner kommet på plass.

Slide 26: Røde Kors mottakspose

Her er en pose med klær. Alle de ankomnes klær blir brent pga infeksjonsfaren og så får de en slik mottakspose hver.

Slide 27: Feltsykehus på Tenerife

Her er Austin Wainwright som er nødhjelpskoordinator for Røde Kors på Tenerife foran feltsykehuset. Når båtene kommer kan feltsykehuset settes opp på ett minutt. Mange har antatt det store antallet båtflyktniner til Kanariøyene ville skape mer rasisme i lokalsamfunnet. I følge Austin Wainwright tar de feil. Han sier at omtrent alle som bor på Tenerife enten har vært på stranda og tatt imot flyktninger eller kjenner noen som har gjort, har du sett med egne øyne hvilke forhold disse menneskene har vært villig til å utsette seg for, har du møtt menneskene det gjelder vil du som regel ha respekt for dem og det valget de har tatt.

Slide 28: Overlevelse og…?

Myndighetene antar at nærmere 6000 har dødd i forsøk på å nå Kanariøyene de siste fem årene. For de som overlever er fremtiden uviss. Ofte er hele familiens inntekt og eiendom satset for at den ene skulle klare å ta seg inn i Europa og kunne brødfø familien derfra. Det er ikke lett å komme tomhendt tilbake.

Slide 29: El mattoral interneringsfengsel

Dette er interneringsfengselet for immigranter som ankommer Kanariøyene. Det er i teorien ikke et fengsel, men i praksis er det det. Her kan immigrantene holdes i 40 dager mens myndighetene forsøker å avdekke om de kan returneres eller ikke. Amnesty har ved en rekke anledninger kritisert forholdene i fengselet. Blant annet fordi den enkelte ikke får tilstrekkelig advokat eller tolkehjelp, ikke får forklart hvorfor han har ankommet eller informasjon om sine rettigheter; slik undermineres retten til asyl.

Slide 30: Papirløs i Europa

Så ender man da, hvis man er heldig og ikke blir returnert, som papirløs i Europa. Uten oppholdstillatelse er det vanskelig å få et sted å bo. Mange bor på gata, hos kirkelige institusjoner a la Blåkors eller ofte i trange hybler sammen med andre i samme situasjon. En mann fra Dakar hadde reist i over ett år for å komme til Europa. Etter tre år bodde han fortsatt i et trangt rom sammen med 14 andre. Han levde av å selge vesker og belter på gata, men tjente allikevel mer enn han gjorde som sykepleier i Dakar. Men som rettighetsløs er du også familieløs. Han kan ikke reise hjem og familien får ingen mulighet til å søke om familiegjenforening. Hans arbeid hadde gitt datteren tilgang på bedre skolegang enn han noengang selv fikk, men han hadde ikke sett datteren sin på fire år.

Slide 31: All Different All Equal ved Europas grenser?

Dette foredraget er en del av kampanjen All Different All equal ved Europas grenser?. Kampanjen er et samarbeid mellom All Different – All Equal og SOS Rasisme. All Different – All Equal er en antirasistisk kampanje som hundretusenvis av ungdom i hele Europa er med på. Målet er å bekjempe fordommer og hvis du vil være med å spre informasjoneni dette foredraget kan du være med på det! Du kan henvende deg til SOS Rasisme for å få kampanjemateriell! (eller kanskje kan de bidra her og nå dersom du har tatt med løpesedler til utdeling evt lagt opp til å ha kreativt verksted).

HUSK Å BE OM SPØRSMÅL!

DISKUSJON:

Dersom ingen har spørsmål kan det være fint om du prøver å få igang en diskusjon. Du må gjerne forberede dine egne spørsmål, men her er et lite forslag til spørsmål som kan få diskusjonen igang:

Hva er en lykkejeger?
Er mennesker som prøver å ta seg inn i Europa lykkejegere? (evt hvorfor/hvorfor ikke?)
Hva er en økonomisk flyktning?
Hvordan omtales økonomiske flyktninger i pressen? Er det greit?
Hva hadde skjedd om det ikke fantes visum og det var like vilkår for å passere grensa uansett hvor man kom fra?
Er det sant at kontroll dreper?
Fins det fordommer mot mennesker uten papirer?
Hva kan man gjøre for å bekjempe slike fordommer?

SOS Rasisme Arbeidsutvalget		SOS Rasisme Økonomiutvalget
		Strandgata 71, 5528 Haugesund
E-post:au@sos-rasisme.no		Tlf: 52 71 21 75
Nytt nr: 479 45 490

Hovedmeny

Meny for sentralt

Standardforedrag - tekst og veiledning