Behandler ikke i nemnd

Utlendingssaker blir i dag behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI) som første instans. Alle avgjørelser som fattes der kan ankes videre til Utlendingsnemnda (UNE). Målet til UNE ved opprettelsen var at det store flertallet av sakene skulle behandles i en nemnd og helst med personlig fremmøte.

Per 1.11.2007 hadde UNE behandlet 10.644 utvisnings-, familiegjenforening- og statsborgerskapssaker i 2007. Disse ble behandlet slik:

• 393 i nemndmøte
• 4 i stornemndmøte
• 359 nemndmøte uten personlig fremmøte
• 6082 av nemndlederen alene
• 3806 av sekretariatet
• 83 saker (0.8%) ble ført videre til rettssystemet.

I dag er det altså kun 7 av 100 saker som i det hele tatt behandles i nemnd. I 93 av 100 saker er det en nemndleder eller sekretariatet som alene avgjør hele anken basert på saksdokumentene.

Store deler av saksbehandlingsprosessen er lukket og selv ikke søker har fullt innsyn. UNE kalles stadig vekk et «domstolslignende organ», men gir i virkeligheten ingen reell rettssikkerhet.

Alvorlige konsekvenser.

Etter et avslag i Utlendingsnemnda går det bare an å overprøve avgjørelsen gjennom rettssystemet. For et overveldende flertall av asylsøkere er dette umulig, fordi en rettssak koster titusenvis av kroner og de omfattes ikke av noen rettshjelpsordninger. De fleste flyktninger og asylsøkere er derfor prisgitt behandlingen de får i UNE.

Dagens UNE har alvorlige konsekvenser. Asylsøkere som har krav på og behov for beskyttelse, gang på gang blir sendt tilbake til situasjoner hvor de er i livsfare. UNEs dårlige saksbehandling har blitt tydeliggjort i noen av de få tilfellene der klager har hatt mulighet til å prøve saken for en domstol.

Landinformasjon Organisasjonen LandInfo leverer landinformasjonen som danner grunnlaget for UNEs avgjørelser. Denne landinformasjonen blir i mange tilfelle omstridt av uavhengige eksperter. Det er dessuten praktisk umulig for organisasjonen å følge med på alle landene den skal kjenne til med et begrenset antall ansatte. Det finnes i dag et stort antall uavhengige eksperter og andre kilder til landinformasjon som kan gjøre en bedre jobb enn LandInfo. Disse blir som regel ikke hørt om deres informasjon er forskjellig fra LandInfos.

Utlendingsnemnda må være en faktisk uavhengig domstol Sverige har også hatt en Utlendingsnemnd og har opplevd lignende problemer. De tok konsekvensene av det, nedla Utlendingsnemnda og opprettet regionale spesialdomstoler i stedet – «Migrationsdomstoler». Klagebehandlingen ble dermed klarere skilt fra utlendingsforvaltningen.

Migrationsdomstolen består av dommer og tre nemndsmedlemmer.

SOS Rasisme krever:

1. At vi får en uavhengig domstol, lignende den i Sverige
2. Hovedregelen må være behandling i nemnd, også i praksis
3. LandInfo må reformeres, spesielt må de ta i bruk flere eksterne rådgivere og de må bruke åpne kilder
4. All informasjon fra LandInfo må være åpen og tilgjengelig