Denne hendelsen var den utløsende årsaken til at «17. mai for alle» så dagens lys i 1983. 17. mai for alle ble en reaksjon og protest mot de som ønsket å misbruke nasjonaldagen og påtvinge den et nasjonalsjåvinistisk og rasistisk innhold. Hundrevis av frivillige og artister har de siste 25 årene stilt opp for å holde denne tradisjonen i live. Samtidig har besøkstallet eksplodert.

Arrangementet ble de første ti årene avholdt i Spikersuppa på Karl Johan, men i 1993 måtte festivalen flytte til Kubaparken på Grünerløkka. Spikersuppa hadde rett og slett blitt for lite! 17. mai for alle er i dag et av hovedstadens største årlige kulturarrangement, med opptil 15 000 feststemte nordmenn i alle aldre og framtoninger.

For de fleste er 17. mai et av årets høydepunkter, en feiring av landet vi bor i og idealer om frihet og likhet. Det er en dag hvor nordmenn har en åpen og positiv innstilling til hverandre. Dessverre er 17. mai også en dag som kan misbrukes, nasjonal stolthet og tilhørighet kan bli til nasjonalsjåvinisme. Det er på denne dagen viktig å minne om at Norges historie etter 1814 ikke bare er synonymt med frihet, likhet og rettferdighet – den er også historien om nasjonalsjåvinisme og rasisme.

Er man trygg på sin egen identitet trenger man heller ikke være redd for det som er nytt. Noen har feilaktig tolket 17. mai for alle som en protest mot den norske nasjonaldagsfeiringen, men det er det motsatte som er målet vårt. Vi ønsker å ta vare på den tradisjonen som Henrik Wergeland gikk i spissen for, blant annet at Norge skal være et land åpent for flere nasjonaliteter og kulturer. Vi vil ha en nasjonaldag som alle i Norge kan delta i og føle er deres.

Målet har hele tiden vært å samle et stort mangfold av mennesker til en positiv nasjonaldagsfeiring, med mangfoldig musikk og kultur som ramme. For SOS Rasisme er 17. mai en antirasistisk merkedag, en stor og fargerik folkefest for alle som bor i Norge. Vi håper alle blir med på festen!

Gratulerer med dagen.
Hilsen SOS Rasisme