Erklæring om rase og rasefordommer
På møte i Paris 27. november 1978 vedtok UNESCOs generalkonferanse enstemmig og med akklamasjon følgende erklæring... Les hele erklæringen her.
Finnes bl.a. på unesco.org
Erklæring om rase og rasefordommer
(På møte i Paris 27. november 1978 vedtok UNESCOs generalkonferanse enstemmig og med akklamasjon følgende erklæring:)
Innledning
Den 20. sesjon av generalkonferansen for De forente nasjoners
organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, på møte i Paris fra 24.
oktober til 28. november 1978,
ettersom det er fastslått i innledningen til UNESCOs konstitusjon,
vedtatt 16. november 1945, at "den store og forferdelige krigen som nå
er slutt, var en krig som ble gjort mulig ved at demokratiske prinsipper
om verdighet, likhet og gjensidig respekt mellom mennesker ble fornektet,
og ved at man isteden, gjennom uvitenhet og fordommer, forfektet doktrinen
om ulikhet mellom mennesker og raser"; og ettersom UNESCOs formål ifølge
artikkel I i den nevnte konstitusjon "er å bidra til fred og sikkerhet
ved å tilskynde samarbeid mellom nasjonene gjennom utdanning, vitenskap
og kultur for å fremme allmenn respekt for rett og rettferdighet og for
de menneskelige rettigheter og grunnleggende friheter som er bekreftet
for alle verdens folk uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion,
ved De forente nasjoners pakt",
er klar over at mer enn tre tiår etter UNESCOs opprettelse er
disse prinsipper like viktige som da de ble slått fast i konstitusjonen,
er oppmerksom på prosessen med avkolonialisering og andre historiske
endringer som har ført til at de fleste nasjoner som tidligere var under
fremmed herredømme har gjenvunnet sitt selvstyre, noe som har gjort det
mellomfolkelige samfunn til et universelt og mangesidig hele og skapt
nye muligheter for å utrydde rasismen og sette en stopper for dens avskyelige
uttrykk i alt sosialt og politisk liv, både nasjonalt og internasjonalt,
er overbevist om at menneskeslektens grunnleggende enhet og følgelig
den fundamentale likhet mellom alle mennesker og folkeslag, som er anerkjent
i de verdigste uttrykk i filosofi, moral og religioner, gjengir et ideal
som etikk og vitenskap i vår tid samler seg om,
er overbevist om at alle folk og alle grupper av mennesker, uten
hensyn til hvordan de er sammensatt eller til deres etniske opprinnelse,
bidrar etter sin egenart til utviklingen av sivilisasjonen og kulturene
som i sitt mangfold og på grunn av gjensidige påvirkninger utgjør menneskehetens
felles arv,
bekrefter sin tilslutning til de prinsipper som er proklamert
i De forente nasjoners pakt og Verdenserklæringen om menneskerettighetene
og sin beslutning om å fremme iverksettelsen av de mellomstatlige avtaler
om menneskerettigheter så vel som erklæringen om å opprette en ny økonomisk
verdensordning,
er bestemt på å fremme gjennomføringen av De forente nasjoners
erklæring og den mellomstatlige konvensjon om å utrydde alle former for
rasediskriminering,
merker seg den mellomstatlige konvensjon om å hindre og straffe
folkemord, den mellomstatlige konvensjon om å bekjempe og straffe apartheid
og konvensjonen om ikke å anvende foreldelse for krigsforbrytelser og
forbrytelser mot menneskeheten,
minner om de mellomstatlige dokumenter som allerede er vedtatt
av UNESCO, særlig konvensjonen og rekommandasjonen mot diskriminering
i undervisning, rekommandasjonen om lærernes stilling, erklæringen om
prinsippene for mellomstatlig kulturelt samarbeid, rekommandasjonen om
undervisning for mellomstatlig forståelse, samarbeid og fred og undervisning
om menneskerettigheter og grunnleggende friheter, rekommandasjonen om
forskernes stilling, og rekommandasjonen om folks deltakelse i kulturlivet
og deres bidrag til det,
legger seg på sinne de fire erklæringer om rasespørsmål vedtatt
av eksperter sammenkalt av UNESCO,
bekrefter på ny sin vilje til å spille en aktiv og konstruktiv
rolle ved gjennomføringen av programmet for tiåret for bekjempelse av
rasisme og rasediskriminering som definert av De forente nasjoners generalforsamling
ved dens 28. sesjon,
merker seg med den største bekymring at rasisme, rasediskriminering,
kolonialisme og apartheid fortsetter å hjemsøke verden i stadig skiftende
former, som følge både av vedvarende lovregler og regjerings- og administrativ
praksis i strid med prinsippene om menneskerettighetene og av at det fortsatt
eksisterer politiske og samfunnsmessige strukturer, forbindelser og holdninger
karakterisert av urettferdighet og menneskeforakt, og som fører til utelukkelse,
ydmykelse og utbytting, eller til tvungen assimilering av medlemmene av
ugunstig stilte grupper,
uttrykker sin forbitrelse over disse krenkelser av menneskelig
verdighet, beklager dypt de hindringer de stiller i veien for gjensidig
forståelse mellom folkene og ser med uro på faren for at de kan skape
alvorlige forstyrrelser for mellomfolkelig fred og sikkerhet,
vedtar og kunngjør høytidelig denne erklæring om rase og rasefordommer:
Artikkel 1:
1. Alle mennesker er av samme art og stammer fra felles opphav. De er
født med samme verd og rettigheter og alle utgjør en integrerende del
av menneskeheten.
2. Alle enkeltmennesker og grupper har rett til å være annerledes, til
å oppfatte seg selv som annerledes og til å bli ansett slik. Men mangfoldet
i livsstil og retten til å være annerledes må ikke under noen omstendigheter
brukes som påskudd for rasefordommer; de må ikke brukes til å rettferdiggjøre
noen som helst rettslig eller faktisk diskriminerende handlemåte, og heller
ikke danne grunnlag for apartheid som er den mest ytterliggående form
for rasisme.
3. Felles opprinnelse angår ikke det forhold at mennesker ofte lever
forskjellig. Det utelukker ikke at det består forskjeller som har sitt
utspring i kulturelt, miljømessig og historisk mangfold og heller ikke
retten til å bevare den kulturelle identitet.
4. Alle verdens folk har de samme evner til å nå det høyeste nivå i intellektuell,
teknisk, sosial, økonomisk, kulturell og politisk utvikling.
5. Forskjellene i hva de enkelte folkene har utrettet skyldes utelukkende geografiske, historiske, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer. Slike forskjeller kan ikke i noe tilfelle brukes som påskudd for å klassifisere nasjonene eller folkene i noen som helst rangorden.
Artikkel 2:
1 . Enhver teori som hevder at visse raser er født over- eller underlegne
og derved forutsetter at noen av dem skulle ha rett til å herske over
eller utrydde andre som anses som underlegne, eller som foretar verdibedømmelser
på grunn av raseforskjeller, har ikke noe vitenskapelig grunnlag og strider
imot menneskehetens moralske og etiske prinsipper.
2. Rasisme omfatter rasistiske ideologier, fordommer, diskriminerende
opptreden, strukturelle ordninger og institusjonaliserte fremgangsmåter
som fører til forskjellig behandling av mennesker på grunn av deres rase,
så vel som den feilaktige oppfatning at diskriminerende forhold mellom
grupper lar seg forsvare moralsk og vitenskapelig; rasisme gjenspeiles
i diskriminerende regler i lovgivning eller regelverk og diskriminerende
praksis så vel som i samfunnsskadelige oppfatninger og handlinger; den
hindrer utviklingen av dens ofre, forderver dem som praktiserer den, fører
til indre splittelse i nasjonene, hemmer mellomstatlig samarbeid og er
opphav til politisk spenning mellom folkene; den strider imot de grunnleggende
prinsippene i internasjonal rett og er derfor en alvorlig forstyrrelse
av mellomstatlig fred og sikkerhet.
3. Rasefordommer, som historisk sett er knyttet til ulikheter i makt, forsterket av økonomiske og sosiale forskjeller mellom enkeltmennesker og grupper og som ennå i våre dager søker å rettferdiggjøre slike ulikheter, har overhodet ingen berettigelse.
Artikkel 3:
Enhver sondring, utelukkelse, begrensning eller fortrinn basert på rase, hudfarge, etnisk eller nasjonal opprinnelse eller religiøs intoleranse motivert av rasistiske holdninger, som ødelegger eller truer statenes suverene likeverd og folkenes rett til selvbestemmelse, eller som på en vilkårlig eller diskriminerende måte begrenser ethvert menneskes og enhver gruppes rett til full utvikling, er uforenlig med kravene til en internasjonal orden som er rettferdig og sikrer respekt for menneskerettighetene; retten til full utvikling innebærer lik adgang til midlene for personlig og kollektiv utfoldelse i en atmosfære av respekt for siviliserte og kulturelle verdier, både nasjonale og globale.
Artikkel 4:
1. Enhver begrensning av menneskenes muligheter til å realisere seg selv
og til fritt å ha samkvem med andre, basert på rasemessige eller etniske
holdninger, strider imot prinsippene om likeverd og like rettigheter og
kan ikke tolereres.
2. Et av de mest alvorlige brudd på dette prinsipp er apartheid, som
i likhet med folkemord er en forbrytelse mot menneskeheten og en alvorlig
forstyrrelse av internasjonal fred og sikkerhet.
3. Også annen politikk og praksis med raseskille og rasediskriminering er forbrytelser mot menneskehetens samvittighet og verdighet og kan føre til politiske spenninger og alvorlig fare for internasjonal fred og sikkerhet.
Artikkel 5:
1 . Kultur, som et produkt av alle menneskers virke og menneskehetens
felles arv, og utdannelse i videste forstand gir kvinner og menn stadig
mer hensiktsmessige midler til å leve i harmoni med omgivelsene og setter
dem i stand til å erkjenne ikke bare at de er født med samme menneskeverd
og rettigheter, men også at de bør respektere alle gruppers rett til sin
egen kulturelle identitet og til å utvikle sin kulturelle egenart i nasjonal
og internasjonal sammenheng, i forståelse av at hver enkelt gruppe selv
fritt må rå over hva den vil bevare, eventuelt tilpasse eller utvikle
av de verdier den anser som vesentlige for sin identitet.
2. I samsvar med sine forfatningsmessige prinsipper og regler for saksbehandlingen
har statene så vel som alle andre kompetente myndigheter og hele lærerstanden
et ansvar for at undervisningsressursene i alle land brukes til å bekjempe
rasisme, spesielt ved å påse at pensa og lærebøker inneholder vitenskapelige
og etiske betraktninger om menneskehetens enhet og mangfold og at det
ikke gjøres nedsettende sonderinger med hensyn til noe folkeslag; ved
å utdanne lærere for å nå disse mål; ved å gjøre undervisningssystemets
ressurser tilgjengelige for alle grupper av befolkningen uten rasemessig
begrensning eller diskriminering, og ved å treffe de tiltak som er hensiktsmessige
for å fjerne de hindringer som visse rasemessige eller etniske grupper
lider under når det gjelder utdanningsnivå og levestandard og spesielt
hindre at slike handikap føres over på barna.
3. Massemedia og de som kontrollerer eller betjener dem så vel som alle organiserte grupper innen nasjonene anmodes inntrengende om å fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom individer og grupper og bidra til å utrydde rasisme, rasediskriminering og rasefordommer, spesielt ved å avstå fra å fremstille stereotype, partiske, ensidige eller tendensiøse bilder av enkeltpersoner og forskjellige grupper av mennesker - under tilbørlig hensyntagen til prinsippene i Verdenserklæringen om menneskerettighetene, spesielt prinsippet om ytringsfrihet. Sambandet mellom raser og etniske grupper må være en gjensidig prosess som gir dem anledning til å komme til orde og til å bli hørt fullt ut uten hindringer. Massemediene bør derfor være åpne for idéer til individer og grupper som kan lette et slikt samband.
Artikkel 6:
1 . Staten har hovedansvaret for at alle individer og alle grupper sikres
menneskerettighetene og de grunnleggende friheter under fullstendig likestilling
i verdighet og rettigheter.
2. Så langt som dens kompetanse rekker og i samsvar med dens konstitusjonelle
prinsipper og regler for saksbehandling bør staten treffe alle nødvendige
tiltak, bl.a. gjennom lovgivning, spesielt innen utdanning, kultur og
kommunikasjon, for å hindre, forby og utrydde rasisme, rasepropaganda,
raseskille og apartheid og for å anspore spredning av natur- og samfunnsvitenskapenes
forskningsresultater og kunnskap om årsakene til og forebyggende tiltak
mot rasefordommer og rasistiske holdninger, med behørig hensyn til de
prinsipper som er knesatt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene
og i den internasjonale konvensjon om borgerretter og politiske rettigheter.
3. Siden lovene som forbyr rasediskriminering i seg selv ikke er tilstrekkelige, påligger det også statene å supplere dem med et administrativt maskineri for systematisk undersøkelse av tilfeller av rasediskriminering, med et omfattende sett av rettsmidler mot rasediskriminerende handlinger, med bredt anlagte undervisnings- og forskningsprogrammer som har til formål å bekjempe rasefordommer og rasediskriminering og med positive politiske, sosiale, undervisningsmessige og kulturelle tiltak beregnet på å fremme ekte gjensidig respekt mellom gruppene. Hvor omstendighetene krever det, bør spesielle programmer settes i verk for å bedre forholdene for gunstig stilte grupper og for å sikre deres effektive medvirkning i samfunnets beslutningsprosess, når det gjelder landets egne borgere.
Artikkel 7:
I tillegg til politiske, økonomiske og sosiale tiltak er lovgivning et av de viktigste midler for å sikre likeverd og like rettigheter mellom menneskene og for å tøyle enhver propaganda, enhver form for organisasjon eller enhver praksis som bygger på idéer eller teorier som viser til visse rasers eller etniske gruppers påståtte overlegenhet eller som søker å rettferdiggjøre eller tilskynde rasehat og diskriminering i noen form. Statene bør vedta lovgivning som er egnet for dette formål og påse at den blir iverksatt og anvendt av alle statlige organer, med tilbørlig hensyn til prinsippene i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Slik lovgivning bør utgjøre en del av en politisk, økonomisk og sosial helhet som legger forholdene til rette for at den kan settes ut i livet. Enkeltmennesker og andre juridiske enheter, både offentlige og private, må rette seg etter slik lovgivning og bruke alle passende midler for å hjelpe hele befolkningen til å forstå og anvende den.
Artikkel 8:
1. Siden de enkelte mennesker har rett til økonomisk, sosial, kulturell
og rettslig orden på det nasjonale og det internasjonale plan som gjør
det mulig for dem å utfolde deres evner på grunnlag av full likestilling
i rettigheter og muligheter, har de tilsvarende plikter overfor sine medmennesker,
overfor det samfunn de lever i og overfor verdenssamfunnet. De plikter
derfor å fremme harmoni blant folk, å bekjempe rasisme og rasefordommer
og hjelpe til med å utrydde rasediskriminering i alle dens former med
alle midler tilgjengelig for dem.
2. På området rasefordommer og rasistiske holdninger og praksis oppfordres
spesialister innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturstudier
så vel som vitenskapelige organisasjoner og selskaper til å foreta objektiv
forskning på vidt tverrfaglig grunnlag; alle stater bør fremme slik virksomhet.
3. Med alle tilgjengelige midler har slike spesialister en særlig plikt til å påse at deres forskningsresultater ikke mistolkes og til å hjelpe publikum til å forstå dem.
Artikkel 9:
1. Prinsippet om likeverd og like rettigheter for alle mennesker og folkeslag
uten hensyn til rase, hudfarge eller opprinnelse er alminnelig godtatt
og anerkjent i internasjonal rett. Enhver form for rasediskriminering
praktisert av en stat utgjør følgelig et brudd på internasjonal rett og
medfører internasjonalt ansvar.
2. Hvor det måtte være nødvendig må spesielle tiltak treffes for å sikre
likeverd og like rettigheter for enkeltpersoner og grupper, samtidig som
det må sørges for at tiltakene ikke er av en slik art at de gir inntrykk
av å være rasediskriminerende. Her må en vie særlig oppmerksomhet til
rasemessige eller etniske grupper som er sosialt eller økonomisk ugunstig
stilt, slik at de på helt likt grunnlag får den beskyttelse lover og regelverk
gir og de fordeler som følger av gjeldende sosiallovgivning, spesielt
med hensyn til arbeid, bolig og helse; slik at deres kultur og verdier
respekteres, og slik at deres sosiale og yrkesmessige fremgang lettes,
spesielt gjennom undervisning.
3. Folkegrupper av utenlandsk opprinnelse, spesielt fremmedarbeidere og deres familier som bidrar til utviklingen av vertslandet bør tilgodeses med passende tiltak utformet for å gi dem trygghet og respekt for deres egen menneskeverd og kulturelle verdier og for å lette deres tilpasning til miljøet i vertslandet og deres yrkesmessige fremgang med sikte på deres senere reintegrering i hjemlandet og deres bidrag til utviklingen av dette. Det bør treffes tiltak for å gjøre det mulig for deres barn å få opplæring i morsmålet. 4. Mangelen på balanse i de internasjonale økonomiske forhold medvirker til å skjerpe rasisme og rasefordommer; alle stater bør derfor søke å medvirke til en omforming av verdensøkonomien på et mer rettferdig grunnlag.
Artikkel 10:
Så langt deres respektive kompetanse og midler rekker oppfordres alle internasjonale organisasjoner, hva enten de er verdensomspennende eller regionale, statlige eller ikke-statlige, til å medvirke til den hele og fulle gjennomføring av de prinsipper som er fastsatt i denne erklæring og derved bidra til den berettigede kamp som må føres av alle mennesker, født med samme menneskeverd og rettigheter, mot tyranni og undertrykkelse ved rasisme, raseskille, apartheid og folkemord slik at alle verdens folk kan befris fra disse onder for alltid.