Gå til meny

Forrige uke skapte tospannet Hege Storhaug og Rita Karlsen igjen overskrifter med deres private stiftelse Human Rights Service (HRS). Denne gangen med sitt helt eget «innvandrerregnskap» som gir relativt få rett til å kalle seg nordmenn.


I det tilhørende debattinnlegget i Dagsavisen, sauser de i kjent stil sammen forhold som ikke har noen sammenheng – den indre logikken er tydeligvis ikke viktig så lenge de får befestet sitt innvandrerfiendtlige syn. Vi stoler på at SSB selv klarer å svare på anklagene om «manipulering av tall». For SOS Rasisme er det viktigere å rette søkelyset mot HRS og deres agenda.

FrP+HRS=sant

HRS kaller seg «en partipolitisk uavhengig tenketank», og prøver å få anerkjennelse som en organisasjon for kvinner og barns rettigheter. For oss som i flere år har fulgt med på Karlsen og Storhaugs utspill, ikke minst på deres nettsider, er det tydelig at det bak fasaden skjuler seg en rasistisk agenda.

HRS oppfyller ikke kravene til de offentlige støtteordningene for frivillige organisasjoner, og har i flere år vært privilegert med bevilgninger direkte over statsbudsjettet. Dette takket være press fra FrP, partiet som Hege Storhaug tidligere har fungert som rådgiver og tekstforfatter for i «innvandringsspørsmål». Den verdimessige koblingen til FrP er i dag tydelig både i Storhaugs retorikk, og gjennom gjensidig omfavnelse på nettsidene til HRS og FrP.

Storhaug som offer?

Hege Storhaug har tydeligvis lært mye av sin fortid i FrP, og tar gjerne på seg offerrollen i media. I Se og Hør på mandag presterer hun å sammenligne seg selv med avdøde statsråd Tore Tønne, og tegner opp et slags korstog fra mediene mot henne. Bakgrunnen er at VG i 2004 trykket en artikkel der de tre jentene Kadra, Nadia og Saynab fortalte hvordan Storhaug hadde manipulert de til å svartmale innvandrermiljøer i media. Sannheten er at det er Storhaug selv som fører et korstog, med stort gjennomslag i mediene. Dette korstoget retter seg, tradisjonen tro, mot muslimer og andre «ikke vestlige».

HRS har fått overraskende mye oppmerksomhet, tatt i betraktning at de ikke representerer noen demokratisk organisasjon eller medlemsmasse. Sånn sett burde Storhaug si seg ganske fornøyd med situasjonen, selv om det å spille martyr for noen kan være godt for selvfølelsen.

Tydelig rasisme

Det er muslimer og andre «ikke vestlige» som er HRS sitt fremste trusselbilde, også i onsdagens utspill blir dette tydelig. Men HRS begrenser seg på ingen måte til å angripe Islam som religion, og medfølgende hets av muslimer. Alt som ikke er «rent norsk», i betydningen hvitt, fremstilles som uønskede fremmedelementer.

Et betegnende eksempel er en artikkel på HRS sin nettside i etterkant av stortingsrepresentant Saera Kahns høye telefonregninger. Hva i alle dager har denne saken med HRS påståtte kjerneområder (undertrykking av barn og kvinner)? Jo, HRS tar her et helhetlig ansvar for gode «norske» verdier som tillit og ærlighet: «Saken er også trist for innvandrere (...) da også Khan var en rollemodell for personer med innvandrerbakgrunn (...) Da beviser hun med full tyngde at hun ikke har tatt noe lærdom av Ramin-Osmundsen-saken, samt at hun ikke skjønner et kvekk av hvordan media fungerer. (...) Da er det bare å håpe at både Khan og vi alle andre lærer av dette: tillit står sterkt i Norge» (kilde: www.rights.no)

At en annen norsk stortingsrepresentant, Jan Arild Ellingsen (Frp), samtidig ble avslørt med en like høy telefonregning blir ikke kommentert i artikkelen. Mens den ett år gamle saken med Manuelle Ramin-Osmundsen blir trukket fram som en naturlig sammenligning. For de som klarer å legge sammen to og to er det lett å se hva som er fellesnevneren i artikkelen: Hudfarge og nasjonal bakgrunn.

Er kongen norsk?

Storhaug og Karlsen anklager SSB for å forlede det norske folk, og spår at innen 2100 vil «etniske nordmenn» være i mindretall i Norge. Det er mye som kan sies om en slik påstand. For eksempel at arbeidsinnvandrere fra europeiske land, gjerne både hvite, kristne og europeiske, er den største gruppen innvandrere i 2007. Eller at strengere asylpolitikk og økonomiske nedgangstider vil trekke i retning mindre brutto innvandring i tiden framover.

Men mye mer interessant er det å spørre: Hva vil Storhaug og Karlsen når de snakker om «etnisk norsk»? SSB omtaler en innvandrer som en person bosatt i Norge, født i utlandet av utenlandskfødte foreldre. Dette er en logisk og informativ betegnelse, som ikke grupperer folk etter hudfarge eller hvor besteforeldrene dine ble født. Denne praksisen fra SSB får HRS-paret til å se rødt. Det er tydeligvis viktig å gruppere folk etter hvor genene deres kan spores tilbake til. De er bekymret for at nordmenn født i 2100 ikke skal kunne settes i samme bås som arbeidsinnvandrerne som kom til Norge 130 år tidligere. Den absurde konsekvensen av alt dette ville bli at norske symboler, som kongefamilien, måtte defineres som «ikke norsk»!

Gule stjerner om igjen?

Storhaug og Karlsens argumentasjon er i prinsippet identisk med den tyske etniske nasjonalismen, der blodsbånd avgjorde om du var en del av nasjonen. Et slikt syn på nasjonalisme førte som kjent til påbud om gule stjerner for å «holde oversikt» over de tyske jødene. Folk som er opptatt av «rasers renhet» bør etter vår mening bort fra politikken og over i kenneldrift.

HRS sin raljerende retorikk passer som hånd i hanske for politiske partier som Frp, men også andre miljøer er ivrige brukere av «dokumentasjon om innvandringen». Nazistiske grupper som Norgespatriotene har i lang tid lenket til HRS sin hjemmeside, og skriver støtteerklæringer når Storhaug har blitt sitert i mediene. Vi kan ikke dokumentere noe samarbeid mellom HRS og norske nazister, men deres ensidige propaganda kan helt klart legitimere enda mer ekstreme former for rasisme. Her har mediene et klart ansvar for å ikke tillegge Storhaug status som en autoritet på feltet innvandring og integrering.

Storhaug og Karlsen er ikke opptatt av integrering, og de vil ikke ha et et flerkulturelt samfunn. Det de argumenterer for er enten assimilering, eller ekskludering av de som ikke lar seg assimilere.

Og hverken fornorskningspolitikk eller apartheid bør klinge så godt i 2008 at det støttes over statsbudsjettet, eller med «hjemme hos» reportasjer i Se og Hør.

_Dette er en utvidet versjon av innlegget som stod på trykk i Dagbladet, onsdag 26. november

© 2013 SOS Rasisme

SOS Rasisme Arbeidsutvalget       SOS Rasisme Økonomiutvalget
        Strandgata 71, 5528 Haugesund
E-post:au@sos-rasisme.no       Tlf: 52 71 21 75
Nytt nr: 479 45 490