Gå til meny
Publisert av AntirasisteN 01.10.2009
Sadat Abassi I

Sadat Abbasi er en livsglad 61-åring som absolutt har funnet sitt yrke i livet. Med erfaring tilbake til da hun var 17 år og hadde egen salong med fem ansatte i Iran, er det imponerende å se tempoet hun enda opprettholder.

Av Geir Richard Haugen

Var det en lang prosess å etablere seg som frisør her? spør vi.

- Nei det var ganske så greit. Jeg var ansatt hos en frisør i en prøveperiode og ble allerede etter to uker godkjent. Frisøren forespeilet meig å åpne egen salong.

Men Sadat Abbasi takket nei! Jeg ønsket å bli bedre i norsk språk først, fortsetter hun. Språk er nøkkelen til alt. Nå er det hennes 8.år med egen salong i Trondheim.

- Jeg begynte å studere på Gerhard Schønnings skole. Livet ville blitt kjedelig uten jobb. Derfor ble tiden med norske studier ekstra tung.

Frisør og forfatter

Sadat er samtidig av den kreative typen som løser problemet med å skrive en bok. Først skrev hun en diktsamling. I ettertid har hun skrevet ytterligere to bøker: «Skjønnhetspleie med frukt og grønnsaker» og «Fra virkeligheten». Sistnevnte handler om iranske familier som emigrerer til utlandet etter revolusjonen i 1979 frem til i dag.

Bøkene selges i salongen hennes og hun er godt fornøyd med salget. Abbasi føyer til at kunder har etterlyst en iransk kokebok. – Det er oppe til vurdering, smiler hun.

Det er et variert tilbud ved denne salongen, du har vel stor variasjon i kunder? spør vi.

- Ja. Og veldig mange av mine kunder kommer grunnet napping. Det er noe de normalt drar til Tyrkia eller Thailand for å få gjort.

Siden hun praktisk talt har monopol på napping er hun inne på tanken å holde kurs, slik at napping blir videreført og ikke blir «borte» ved pensjonsalderen.

Sadat mottar ofte blomster fra kundene dine. Men hva er det hun gjør som er annerledes?

- Jeg vet ikke helt. Tror kanskje det er en måte å vise takknemelighet på? Uansett grunn blir jeg veldig glad for blomstene.

Det var en vesentlig forandring å være frisør i Norge, for her kunne hun også klippe menn, noe som ikke kvinner ikke får gjøre i Iran. Sadat forteller at hun trives best som frisør på grunn av kundene.

- Å se fornøyde kunder gir meg energi. Det er også noe legen min har merket seg. Han fortalte meg at jeg var hans første pasient som noensinne har kranglet seg fra en sykemelding.

Men hva er det Sadat liker så godt med å jobbe i Norge?

- Man kan konsentrere seg her. Folk i Norge er presise og kommer til avtalt tid. Det er kort sagt veldig trivelig å jobbe i Norge, svarer hun

Vi klarer ikke styre oss unna å spørre om det norske klimaet: Er ikke Norge kaldt sammenlignet med Iran?

- Neida. Det er perfekt. Jeg trives med snø. Hjemme blir det i juli mellom 45 og 50 grader. Butikkene må holde stengt mellom klokken 13 og 17 så personalet kan hvile seg før de igjen holder åpent.

Frisørene holder det gående!

Et hovedskille mellom Norge og Iran i frisørfaget er nok antall kunder. Abbasi er en effektiv frisør som er blitt spurt hvorfor hun klipper så fort. Til det forteller hun at i Iran var det helt normalt at 30 kunder satt å ventet på henne. Da må det gå fort unna.

Før denne artikkelen klippes og styles i tuppene, er det noe du ønsker å formidle til leserne av AntirasisteN?

- Jeg vil bare si at jeg tror det er tradisjoner og språket som skiller menneskene. Ikke mennesket.

© 2013 SOS Rasisme

SOS Rasisme Arbeidsutvalget       SOS Rasisme Økonomiutvalget
        Strandgata 71, 5528 Haugesund
E-post:au@sos-rasisme.no       Tlf: 52 71 21 75
Nytt nr: 479 45 490