- Det er engasjementet til vanlige folk som kan stoppe rasisme og nazisme, sier Jan Erik Skretteberg, regionsansvarlig for Buskerud SOS Rasisme.

9. november 1938 var starten på jødeforfølgelsen i nazistenes Tyskland. Denne natta ble vinduer knust over hele landet, flere hundre jøder ble slått i hjel av nazistene og 267 synagoger ble stukket i brann. Titusenvis havnet også i konsentrasjonsleirene som allerede var et viktig ledd i masseutryddelsen. Til slutt måtte seks millioner jøder bøte med livet i løpet av 2. verdenskrig. I tillegg til dette ble også fagforeningsfolk, funksjonshemmede, sosialister, kommunister, romfolk, homofile, Jehovas Vitner, psykisk syke og andre som ikke passet inn i nazistenes verdensbilde ble også ofre for nazismen – dødens ideologi.

- Ikke glem historien

Men nazismen og rasismen døde ikke ut med Hitler og slutten på 2. verdenskrig. I høst fikk et nazistisk parti lov til å stille opp i stortingsvalgkampen i Buskerud, den nazistiske sekten Vigrid.

- Disse fikk lov til å spre giftpropagandaen sin i videregående skoler over hele Buskerud. Fylkeskommunen og skoleledelsene gjemte seg bak ytringsfriheten da de ble konfrontert med hvorfor nazister fikk lov til å stille opp i skolegården og dermed få muligheten til å rekruttere flere til hatprosjektet sitt, sier Skretteberg.

- Men for oss er andres rett til å føle seg trygg på gata viktigere enn nazistenes ytringsfrihet, fortsetter han.

- Vi kan hverken glemme de som ble offer for nazismen, eller hva den ellers førte med seg av brutalitet, vold, terror og sorg, sier Skretteberg.

- For at feilene fra tidligere ikke skal gjentas, må vi lære av historien. En av de metodene som må brukes for å bekjempe nazister og rasister er engasjement – og her er våre markeringer et viktig redskap. Alle som har mulighet til det, oppfordres til å møte opp på Torgeir Vraas plass i Drammen klokka 1800 for å delta i fakkeltoget mandag 9. november, oppfordrer han.