Fathia Ahmed Omar (25) var under behandling for fysiske og psykiske plager i Norge etter serievoldtekter og grov tortur. Hun er også gift med en mann med oppholdstillatelse i Norge. Likevel ble hun i forrige uke sammen med sin sønn kastet ut av landet.

Norske myndigheter har tidligere sendt mennesker uten oppholdstillatelse tilbake til Italia. Fra i fjor husker vi saken om Fkadu (29) og sønnen Simon (9), som norske myndigheter kasta ut til et liv på gata i Italia. Disse kom tilbake til Norge og fikk fornya behandling. De mottok avslag på sin søknad forrige fredag, og denne saken er nå anket til UNE. UNE sitter nå med andre ord med skjebnen til begge disse familiene i sine hender.

Utlendingsnemda (UNE), sier de ikke ble informert av advokaten til Fathia om den pågående behandlingen, og har av etter medieoppmerksomheten på saken gjenåpnet den med sikte på å eventuelt gi en midlertidig oppholdstillatelse til Fathia mens behandlingen pågår.

Denne saken reiser en rekke spørsmål:

1. Hva var årsaken til at advokaten ikke informerte UNE om behandlingen? Er det advokaten som her har opptrådt uforsvarlig, eller er det rammevilkårene for flyktningadvokatene som er for begrensa til at de kan gjøre en forsvarlig jobb?
2. Er det forsvarlig å returnere folk til land, som lar traumatiserte mødre med små barn bo på gata?
3. Hvor mange andre traumatiserte flyktninger bor på gata i Italia, etter å ha vært returnert fra Norge?
4. Bør vi følge en konvensjon som når den følges fører til at traumatiserte mødre med små barn blir boende på gata i andre land?
5. Hva vil skje hvis Fathia og sønnen får midlertidig oppholdstillatelse til å fortsette behandlingen når behandlingen er ferdig? Vil de da gjenoppleve traumet ved å bli kastet ut fra en trygg tilværelse med far, hus, barnehage og fungerende helsetjeneste tilbake til et liv på gata i Berlusconis rasistiske Italia?

Vi håper ansvarlige myndigheter kan svare oss på dette.

Hanne Høglind

SOS Rasismes flyktningutvalg