Gå til meny
Publisert av SOS Rasisme 24.03.2010
Genova om natta. Det er her ute Fathia og sønnen må sove. Foto

I en ordinær straffesak ligger bevisbyrden på aktoratet. Slik er det ikke i utlendingsforvaltningen.

Her er det asylsøkeren som skal hevde sin rett og som skal bevise at han eller hun har et beskyttelsesbehov. For å legge til rette for dette gis det to timer fri advokathjelp. Men dette var for lite for Fathia (25) og hennes sønn på seks år. 22. mars begynte Utlendingsnemnda å jobbe med spørsmålet om saken må behandles på nytt, om det muligens finnes opplysninger som ikke fantes da de gjorde sitt endelige vedtak.

Saken til Fathia er delt i tre. Det faktum at hun nyoperert ble deportert til Italia er i seg selv svært kritikkverdig. Dette må sees i henhold til hennes fastleges uttalelser om at hun er svært syk og aldri burde ha vært deportert til Italia, at hun har behov for både medisinsk og psykiatrisk oppfølging i lang tid fremover og legen mener helt klart at det er fare for liv og helse både for henne og for hennes sønn.

Men i utgangspunktet er det vanskelig å se at det i det hele tatt kan være riktig å overføre en kvinne som Fathia til et land som Italia. Hun er en enslig og traumatisert mor, hun har sterke helseanførsler og har påbegynt medisinsk behandling i Norge, hun er gift med en mann som er bosatt i Bergen og som både hun og hennes sønn har levd sammen med i tiden de har vært i Norge og som sønnen kaller “pappa”.

Kvinner har rett til beskyttelse

I saker som omhandler kvinner må det tas i betraktning at kvinner ikke skal utsettes for alvorlig kvinnediskriminering. En enslig kvinne som søker asyl i Italia er svært utsatt. Tirsdag 23. mars forteller Fathia til TV2 Nyhetskanalen at hun ikke sover på natten, hun sover bare litt på en lekeplass der det er mye folk midt på formiddagen. Slik må hun leve for å ivareta sin egen og sin sønns sikkerhet.

Italia har ikke et mottakssystem slik det er i Norge og en rekke andre europeiske land. Asylsøkere som venter på svar på sin søknad om beskyttelse i Italia er overlatt til seg selv og gatene eller parkene, dette er uavhengig av kjønn, alder og medisinsk tilstand. Noen kommuner i Italia gir asylsøkere et botilbud, men dette gjelder i all hovedsak avsidesliggende kommuner som har et svært ubetydelig antall asylsøkere. De færreste asylsøkere kommer seg til disse kommunene, og man kan heller ikke fritt velge kommune å søke om beskyttelse i.

Barnets beste skal alltid vurderes i sak som omhandler barn. I 2009 vedtok Utlendingsnemndas stornemnd at enslige mindreårige asylsøkere er for sårbare til å kunne overføres til Italia og at de må få saken sin behandlet i Norge hvis de søker om asyl her etter å ha vært i Italia. Stornemndas flertall kritiserer en rekke forhold i Italias behandling av sårbare grupper, og i sakene som stornemnda behandlet spesielt barn, som søker asyl. Munirs beste kan umulig være å være bundet fast til sin mors arm mens han sover, bo på en benk om dagen og sitte på busser om natten.

Fathia og Munir er en liten familie på flukt fra det krigsherjede Sør-Somalia, Munirs far ble drept av terrororganisasjonen al-Shababb og i et klansbasert samfunn der din fars navn er en viktig del av ditt eget betyr det en enorm risiko også for Munir.

Slike saker må behandles i Norge

Det må kreves at særlige sårbare grupper får sakene sine behandlet i Norge til tross for at de har søkt asyl eller blitt registert i andre europeiske land, spesielt når det gjelder underutviklede land i Schengen-samarbeidet slik som Italia og Hellas.

Utlendingsnemnda behandler nå saken på nytt, men fortsatt ligger bevisbyrden på en 25 år gammel kvinne med en 6 år gammel sønn som lever på en benk i den italienske byen Genova. I et organ som kaller seg domstollignende organ ligger ikke bevisbyrden på staten som fungerer både som påtalemyndighet, aktorat og dommer i en og samme sak.

Støtt opp om kvinner og barn på flukt!

Gi asylsøkere en rettferdig behandling!

Organiser dere som solidaritetsgruppe enten for enkeltsaker og for asylsøkere på et mer generelt grunnlag.

© 2013 SOS Rasisme

SOS Rasisme Arbeidsutvalget       SOS Rasisme Økonomiutvalget
        Strandgata 71, 5528 Haugesund
E-post:au@sos-rasisme.no       Tlf: 52 71 21 75
Nytt nr: 479 45 490