Dagbladet har i flere avisoppslag forsøkt å mistenkeliggjøre SOS Rasismes praksis med familiemedlemskap. Det Dagbladet velger å skjule, er at dette er en svært vanlig praksis i norske organisasjoner.

Store organisasjoner som Røde Kors og Skiforeningen opererer med helt tilsvarende tilbud om familiemedlemskap som SOS Rasisme.

Innenfor den statlige støtteordningen til Barne- og likestillingsdepartementet som SOS Rasisme er en del av, kan vi nevne at både KFUK/KFUM og Kristen Idrettskontakt (KRIK) opererer med familiemedlemskap.

Dette er altså ikke noe spesielt for SOS Rasisme, selv om Dagbladet prøver å framstille det slik. Hvis avisa var opptatt av å fokusere på familiemedlemskap som noe problematisk, hvorfor har de ikke gitt en bred gjennomgang av praksisen i ulike norske organisasjoner?

Hva er sakens realiteter?

SOS Rasisme har fått tilbakeholdt eller avslag på den siste støtten fra LNU og Fordelingsutvalget, det er noe av bakgrunnen for Dagbladets oppslag 3. til 5. mai. Noe av sakens kjerne er at Fordelingsutvalget har laget en ny definisjon på familiemedlemskap. Denne definisjonen har de imidlertid ikke dekning for i forskriften eller andre plasser. De har heller ikke dekning for denne nye definisjonen i forhold til de andre organisasjonene som har familiemedlemsskap.

SOS Rasisme har fått utbetalt Frifondmidler fra LNU siden år 2000. LNU har i praksis ikke villet ha noen eget regelverk for medlemmer og lokallag, vi og alle andre er blitt pålagt å melde inn de talla som Fordelingsutvalget har brukt.

SOS Rasisme har videre utbetalt til 95 % av Folketrygdmidlene i perioden 2000-2008 til våre lokallag. Å kreve tilbake midler som vi har videreført og som våre lokallag er pålagt å bruke opp i løpet av maksimum 12 måneder er derfor et praktisk umulig krav.

SOS Rasisme vil selvsagt avvise at dette er snakk om medlemsjuks. Hvis LNU eller andre mener at vi har juksa så hadde de hatt et soleklart grunnlag for å melde oss til politiet. LNU har fått vurdert denne muligheten, de har i følge dem vært i kontakt med politiet, men de har altså valgt å ikke anmelde oss for juks. Vi har gjentatte ganger oppfordra dem til å politianmelde oss. Det må bety at de ikke har grunnlag for å gjøre dette.

Vi har brukt mange arbeidstimer på å dokumentere vår praksis ovenfor LNU og Fordelingsutvalget, det har resultert i hundrevis av sider med dokumenter. Mye av dette ligger ute på våre nettsider, og mer vil bli lagt ut her

Les også vårt brev til Bufdir om familiemedlemskap: klage familiemedlemskap

Hvem er mest opptatt av lettjente penger?

Det er sikkert billig og salgbar journalistikk å gjenta løgner uten å sette seg inn i dokumenterte fakta. Men når Dagbladet først skal prøve å stemple SOS Rasisme som griske juksemakere, burde de også være åpne på egne motiver.

Dagbladets økonomiske situasjon, med påfølgende omprioritering fra tung journalistikk til ukebladstoff er vel kjent for de fleste. Når de ikke har tilgang på saker som Camilla (19) samler inn penger til pupper på Facebook, må journalistene tydeligvis selv konstruere overskrifter som selger nok til å holde skuta flytende. Vi kan bare håpe at de leserne som ikke er opptatt av Camillas nye pupper også gjennomskuer drittkastinga mot SOS Rasisme.

Hvorfor verve medlemmer?

Først og fremst er verving en viktig kontaktflate ut mot folk. Kampen mot rasisme blir ikke fjerna gjennom vedtak på Stortinget eller i debattsidene til Dagbladet. Det er gjennom at vanlige folk tar et klart standpunkt, skaffer seg kunnskap og reagerer på rasisme rundt seg man kan fjerne rasistiske holdninger.

Vi har uansett veldig god samvittighet for vår vervepraksis. Som vi har vist i våre redegjørelser ovenfor Fordelingsutvalget og LNU har vi i alle år fulgt de regler for medlemskap som foreligger, og har derfor også fått innvilget og utbetalt offentlig støtte hvert år.

I SOS Rasisme kan alle som er mot rasisme og nazisme bli medlem. I tillegg til medlemskap for enkeltpersoner tilbyr vi også familiemedlemskap, der familiemedlemmer under 26 år kan stå samlet i medlemsregisteret. For familiemedlemmene betyr det at det er lettere å melde seg inn, det blir samlet sette billigere å være medlem og betaling skjer på én giro.

Vi sender da også bare ett eksemplar av medlemsavisen vår til husstandene, noe mange setter pris på. For SOS Rasisme betyr familiemedlemskapsordningen at vi kan få enda flere til å ta et standpunkt mot rasisme, på en enkel og ubyråkratisk måte. Det er viktig både for aktiviteten og økonomien i organisasjonen.

Som alle andre medlemsorganisasjoner i Norge, fra Arbeiderpartiet til speideren eller den lokale fotballklubben, er SOS Rasisme avhengig av medlemmer for å drive aktivitet.

For å drive en stor organisasjon er det aller viktigste å ha mange frivillige ildsjeler, men i et samfunn der alt koster penger må selvsagt også frivillige organisasjoner ha en sunn økonomi. I Norge er tradisjonen med frivillige medlemsorganisasjoner lang og sterk. Derfor har det også, i motsetning til flere av våre naboland, vært et politisk mål å støtte opp om frivillig arbeid med økonomisk tilskudd.

Mange medlemmer i frivillige organisasjoner blir i Norge altså sett på som noe positivt, og det har vært det viktigste målet som offentlig støtte har blitt fordelt etter. Det er demokratisk viktig at slik økonomisk støtte ikke utbetales etter hvilke saker den til enhver tid sittende regjeringen er enig eller uenig i. Derfor er antall medlemmer et objektivt og nøytralt kriterium å fordele støtte etter.

Resultat av hardt arbeid

Dagbladets journalist prøver å tegne et bilde av en organisasjon som omtrent har «lurt seg til» over 40 000 medlemmer! SOS Rasisme er stolte av å ha vokst til å bli Europas største antirasistiske organisasjon. Dette har vi selvfølgelig blitt gjennom hardt og målrettet arbeid.

De siste årene har hundrevis av våre aktivister reist land og strand rundt i sommerhalvåret og vervet medlemmer. Vi har stått på gata i de store byene, vært på store og små festivaler og arrangert egne festivaler som 17. mai for alle. Her har vi kommet i kontakt med og vervet tusenvis av medlemmer. I tillegg til den kontinuerlige vervingen gjennom hele året har dette gitt oss en sterk vekst i medlemsmassen.

«Spedbarn»

Spesielt er Dagbladet opptatt av å at barn som «som ennå ikke hadde feiret sin første fødselsdag» har blitt «oppdaget» i våre medlemsregistre. At det ikke finnes noen nedre aldersgrense for å være medlem i organisasjoner er ikke misbruk av barn. Å skyve barn som ikke kan snakke for seg først i et forsøk på å sverte SOS Rasisme er derimot svært betenkelig.

Som Dagbladet selv får opplyst fra Fordelingsutvalgets leder følger vi normal praksis: – Spedbarn utløser like mye støtte som andre medlemmer under 26, sier leder av Fordelingsutvalget, Ingrid Bergum. Vi venter spent på «avsløringer» om at den katolske og norske kirke driver omfattende innmelding av spedbarn. Men noe sier oss at det ikke vil nå forsiden av dagbladet.no med det første.