Read the interview in English here.

16. mars 1988 ble byen Halabja kjemisk bombet av det irakiske regimets jagerfly. Dette forårsaket tap av 5000 uskyldige sivile liv og tusenvis sårede. Byen sliter fortsatt med senskadene av angrepet. Jordbruk går det ikke å drive siden jorda fortsatt er forgiftet, og hvert år blir flere barn født med misdannelser. Dette har også påvirket næringslivet i byen, og selv om situasjonen for kurdere i Irak nå er bedre enn under Saddam Husseins styre, er kurdere for en stor grad fortsatt avhengig av hjelp utenfra for å overleve.

SOS Rasisme har lenge vært en pådriver for at norske myndigheter skal anerkjenne Anfal – den omfattende kampanjen mot kurdere i Irak fra 1987 til 1989 som folkemord. Mer enn 182.000 sivile mistet livet i angrepene begått av Saddam Husseins styrker. Vi spurte Kareem hvordan det gikk med denne kampanjen.

- I øyeblikket arbeider vi aktivt overfor regjeringen i Bagdad for at de ansvarlige for massakrene skal stilles for domstolen og dømmes. Dette vil ikke bare gjøre jobben lettere for å få Anfal anerkjent som folkemord i FN, men vil også hjelpe overlevende og pårørende for å få erstatning, forteller Kareem da SOS Rasisme spør hva som gjøres i dag for å få anerkjent Anfal som folkemord.

- Videre har vi også god dokumentasjon på hvilke land som solgte kjemiske våpen til Saddams regime, disse er også medansvarlige for overgrepene mot kurdere i Irak i denne perioden, slår borgermesteren fast.

Internasjonalt samarbeid

Kurdisk gruppe i SOS Rasisme har jobbet mye for å sette fokus på kurdiske spørsmål i Norge, og SOS Rasisme som organisasjon har lenge arbeidet for at norske myndigheter skal anerkjenne Anfal som folkemord mot kurdere.

- Det som skjedde i Kurdistan er ikke prinsipielt annerledes enn holocaust, forskjellen var fraværet av krig. Kurdere ble drept utelukkende fordi de var kurdere. Det er det samme som skjedde med jøder og romfolk under andre verdenskrig – bare i en mye større grad.

Kareem forteller at de har en bred kontaktflate internasjonalt for å få anerkjent Anfal som folkemord. Det er ikke bare i Norge det jobbes.

- Også i flere andre land arbeider kurdere i eksil sammen med menneskerettighetsorganisasjoner for å oppnå dette målet. I tillegg har vi i Halabja kontakter også med blant annet folk i Hiroshima og Nagasaki (byene som ble atombombet i august 1945) som har liknende mål de ønsker å oppnå.

- Verden må vite hva som har skjedd

Vi spør hvorfor dette er så viktig for kurdere og for byen Halabja – det er tross alt over tjue år siden ugjerningene fant sted.

- For det første må verden få vite hva som har skjedd. Vi vil at det ikke skal skje igjen, da er kunnskap om hva som faktisk har skjedd helt essensielt. Som jeg sa tidligere; dette skjedde kun fordi vi var kurdere, ikke på grunn av noe annet, mener Kareem.

- For det andre er det viktig for at man skal få utbetalt erstatninger, slik at områdene kan komme på fote igjen økonomisk sett. Situasjonen i Halabja i dag er helt annerledes enn hva den var før massakrene – det er ikke lenger grunnlag for jordbruk siden jorda fortsatt er forgiftet, og ingen vil investere i områdene. I dag lever folk av statlige overføringer, av økonomiske tilskudd fra kurdere som bor andre steder i verden og litt av handel.

Kurderne opplever fortsatt en fortvilende situasjon i Irak. 1500 byer og landsbyer ble helt ødelagt i angrepene, og infrastrukturen ligger fortsatt i ruiner.

- Fortsatt er også forskjellen på de kurdiske områdene i Irak og resten av Irak stor. Å reise mellom de to delene av Irak kan sammenliknes med forskjellen på Vest- og Øst-Europa under den kalde krigen, forteller Kareem.

- Mye gjenstår fortsatt før situasjonen for kurdere i Irak er normal. Selv om vi har regionale myndigheter som styrer Nord-Irak, er det fortsatt langt igjen til en levelig situasjon for kurderne på grunn av at problemene ikke er løst.

Norge kan bidra

Borgermesteren mener Norge kan bidra til fred og stabilitet for kurderne i Irak. - Norge har en lang tradisjon for fred og demokrati. Vi trenger norsk hjelp for å bygge vårt eget demokrati, forteller Kareem.

Dessuten kan Norge også bidra på andre vis, mener han:

- Siden Norge ikke er med i EU, står Norge mye friere enn andre land utenrikspolitisk. Norge kan gjøre en god jobb i internasjonale organer for å få anerkjent Anfal som folkemord, noe som vil være positivt for oss både økonomisk og psykologisk, avslutter Khder Kareem.