Hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen sier følgende:

- Dette er ikke overraskende, påstandene mot oss er nå blitt vurdert i to år av en rekke instanser uten at det er blitt funnet noe som Økokrim vil engasjere seg i. Dette alene viser at departementet ikke har noen sak mot oss. Dette er en sak som handler om fjøra som blir forsøkt blåst opp til fem høns, dette er en sak som handler om politisk trakassering av en organisasjon som har brukt energien sin til å kjempe mot rasisme i 25 år, dette er tydeligvis plagsomt for noen.

I et forsøk på å holde liv i denne trakasseringen har departementet sendt saken videre til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

Larsen sier følgende:

- Departementet jobber tydeligvis etter den gamle barneregla om å ta en sak og la den vandre fra den ene til den andre, nå har de lempa oppgaven over på et lokalt politidistrikt. I begrunnelsen som gis fra departementet settes det frem en rekke påstander som ikke holder mål, andre forhold rotes også inn for å forsøke å lage en kulisse som skal vise noe annet enn virkeligheten.

For bare å nevne noe avgjørende poenger som departementet har “glemt”:

• Departementet har kommet med et nytt regelverk for familiemedlemskap i 2010 som de påstår skal ha tilbakevirkende kraft Hvis det var sånn at det fantes et regelverk som var klart, hvorfor måtte da departementet lage et nytt i 2010? Departementet har laga et regelverk som gjør det til et lovbrudd hvis en mor eller far melder inn sin 17-årige barn inn i en organisasjon som en del av et familiemedlemsskap. Dette er på tvers av den praksisen som norske organisasjoner har for familiemedlemsskap.

• Departementet lager et poeng av at vi har oppgitt nye medlemstall, dette kan ikke brukes mot oss. Vi fikk pålegg fra departementet om å telle opp våre medlemmer i forhold til et nytt regelverk, vi var ikke enige om at departementet hadde rett til å innføre et nytt regelverk med tilbakevirkende kraft, se ovenfor, men vi valgte på tross av dette å følge departementets pålegg.

• Departementet går i sin oppsummering langt i forsøke å påstå at det ikke finnes en ordning med familiemedlemskap i regelverket for denne støtteordningen. Dette er sjølsagt ikke sant, mange organisasjoner har praktisert familiemedlemskap og har telt disse medlemmene med som tellende medlemmer. Dette har vært godt kjent for Fordelingsutvalget.

• Departementet påstår at det finnes en undersøkelse i regi av deres eget underorgan, Fordelingsutvalget, som viser at det er så betydelige feil i vårt medlemsregister at ingen av våre familiemedlemmer for to år kan godkjennes. Det departementet “glemmer” er at det dokumentet som ble utarbeidet etter undersøkelsen viser det motsatte, dette har Fordelingsutvalget sjøl skrevet. Vi har gjennom gjentatte henvendelser og klager krevd utlevert dette dokumentet, men det nekter Fordelingsutvalget og departementet støtter deres avgjørelse her. Her passer bukken havresekken.

• Vår praksis for familiemedlemskap har vært godt kjent for departementet i minst 10 år, de har to ganger i løpet av denne perioden hatt grundige stikkprøvekontroller hos oss der vår praksis er blitt godkjent.

• Vi har lagt frem alle dokumenter og bilag for vårt revisjonsfirma KPMG i alle disse årene.

• Departementet drar inn regnskapet for 2008, dette regnskapet har ingenting med familiemedlemskapsproblematikken å gjøre. Det tilhører et helt annet problemområde. Det er heller ikke rett at vi har nekta tilsyn i forhold til dette regnskapet, hvis departementet holder seg til sitt eget regelverk så vil dette ikke være noe problem. Departementet har rett til å kontrollere at denne grunnstøtten vi har fått har gått til å drive organisasjonens sentralledd. En slik kontroll har vi ingen problemer med.

• Vi har også lagt frem vårt reviderte regnskap, vår hovedbok og alle våre bilag for departementet.

• Departementet prøver å gjøre et poeng ut av at LNU har gått til sivilt søksmål mot SOS Rasisme. Det poenget som de ikke vektlegger er at heller ikke LNU har funnet grunnlag for å gå til politianmeldelse av oss. Et sivilt søksmål er noe helt annet enn dom etter straffeloven.

Brevet som fra departementet som vi her har kritisert kan leses her.