Gå til meny
Publisert av SOS Rasisme 03.08.2011
forsvar norge mot muslimhat

Den avskyelige terroren fredag 22. juli 2011 blir ikke uten grunn beskrevet som den verste tragedien i Norge siden okkupasjonen fra 1940 til 1945. Mellom de to tilfellene finnes det likheter i tankegods og i bruken av ekstrem vold mot sivile mål.

Nazistene og Anders Behring Breivik deler en forherligelse av vold som et tegn på styrke – vold som den sterkes rett og plikt. Bak både naziokkupasjonens terror mot Norge fra 1940 til 1945 og terroren mot Norge på den svarte fredagen 22. juli 2011 ligger det fascistisk tenkning. Hitler rettet sin rasisme mot jøder, mens Breivik retter sin rasisme mot muslimer. Både nazismen og Breivik tror på en myte om en tapt, homogen “gullalder” der alt var bedre og mer oversiktelig, mangfold er i beste fall forvirrende og skal utryddes.

Ved siden av hatet mot en spesiell religiøs gruppe forekommer det et felles hat mot kvinner, homofile, kommunister, sosialister og alle andre som er “svake” eller ikke passer inn i Målet. De to fiendebildene er fanatiske og konspiratoriske; “fienden” dikterer samfunnets utvikling mot den uunngåelige undergangen og gjør det i følge fascistene med monolittisk, nærmest telepatisk enhet i tanke og handling – ingen motsigelser finnes i fiendens leir.

Mot denne allmektige fienden stiller Breivik i fascistisk stil opp “frigjørerne”, “rettferdighetsridderne” som med handlingens nødvendighet kan rettferdiggjøre en hvilken som helst massakre og terror. “Folket” – de vesteuropeiske, dydige rettroende – er hjelpeløse mot fienden. Alt håp er ute. Maktesløsheten gjør terroren mot folket og krigen mot muslimene ikke bare forsvarlig, men nødvendig.

Massemorderens spill for galleriet og hverdagsrasismen

At Breivik tar avstand fra nazismens massemord er et spill for galleriet, i alle fall hvis manifestet som han har (delvis) limt sammen skal legges til grunn. Enkelte passasjer i skriveriet fordømmer Hitler, hans krigføring og hans folkemord mot jødene – ikke fordi dette blodbadet påførte mange mennesker død og smerte, men fordi Hitlers nederlag i den andre verdenskrigen angivelig skal ha utløst den multikulturelle utviklingen i Europa. Nazismens store ofre er med andre ord ikke de som døde i krigen og i konsentrasjonsleirene, men ‘stakkars’ Breivik og andre hvite, kristne, bemidlede menn som trues av innvandring, kvinnefrigjøring og homofiles rettigheter. Tilsvarende var Hitlers største feil ikke hans blodbad, men at han tapte krigen.

Allerede rett etter at bomben smalt i Oslo var rasister ute for å mobbe muslimer. Forskjellige rasistiske, “islamkritiske” smågrupper la umiddelbart skylda på muslimene og ønsket inderlig gjerne å utnytte denne tragedien for å spre mer hat og rasisme. Ikke nok med at muslimene er terroristens favoritthatobjekt, de ble også med vold og mobbing i Oslos gater straffet for terroren. Den historiske parallellen til Riksdagsbrannen i Tyskland 1933 er tragisk – da sørget rasistene for å være fort ute med å skylde på “jødelakeiene”.

Terrorismen Norge har blitt offer for er ikke løsrevet fra muslimhetsen som beklageligvis har preget deler av den offentlige debatten de siste årene. Muslimske flyktninger og innvandring i sin alminnelighet har blitt mistenkeliggjort som instrumenter for en islamistisk konspirasjon som skal utslette våre vestlige tradisjoner og idealer. Ikke siden Sions vises protokoller har slikt sensasjonalistisk, paranoid, rasistisk konspirasjonsoppspinn blitt utnyttet så grovt for å spre frykt – og for å skape oppslutning.

Et mer brutalt samfunn

Enkelte politikere har tilsynelatende konkurrert i å overgå hverandres paranoide feberfantasier med sine stadig mer melodramatiske skrik om “snikislamisering” og krasse beskyldninger mot muslimer og flyktninger. All denne støyen har vist seg å i virkeligheten være en snikbrutalisering av det norske samfunnet. Muslimer og flyktninger har blitt umenneskeliggjort og det norske folket – ikke-muslimene, må vite – har blitt framstilt som et hjelpeløst offer for islamismens stadig mer faretruende nære seier.

Denne rasismen er den samme rasismen som motiverte Breivik til å bombe og drepe: den samme fienden, det samme offeret, den samme frykten og den samme håpløsheten, men en annerledes, ubegripelig ekstrem “løsning”. Vi er overbevist om at de ekstreme rasistiske miljøene i Norge hadde vært i en helt annen situasjon uten politikeres og mediers negative, tidvis sensasjonelle omtaling av muslimer og flyktninger. Det er rasistene og fascistene, ikke muslimene som truer vår sivilisasjon.

Rasismen tar feil. Vi er ikke maktesløse til å påvirke våre liv og vår felles framtid. Historien om antirasisme og om antinazisme i Norge er en historie om vanlige mennesker som har vunnet store seire til tross for rasistenes og nazistenes tilsynelatende overmakt. SOS Rasisme gir seg ikke før rasismen er redusert til aske på historiens skraphaug. Dette er ingen utopi, men en framtid vi kan realisere for oss og våre etterkommere. Bare det norske folkets langsiktige, konsekvente og organiserte kamp for likeverd mot rasisme, fascisme og nazisme – muslimer og andre nordmenn hånd i hånd – kan forhindre et nytt 1940, et nytt 2011.

© 2013 SOS Rasisme

SOS Rasisme Arbeidsutvalget       SOS Rasisme Økonomiutvalget
        Strandgata 71, 5528 Haugesund
E-post:au@sos-rasisme.no       Tlf: 52 71 21 75
Nytt nr: 479 45 490