Natten mellom 9. og 10. november 1928 skjedde en dramatisk opptrapping i den antisemittismen som lenge hadde ulmet i Europa. Denne natten ble rundt 200 jøder slått i hjel mens så mange som 26000 ble sendt til konsentrasjonsleirer, 267 synagoger ble brent til grunnen og over 7500 jødiske butikker ble vandalisert. Før mai 1945 hadde seks millioner jøder mistet livet.

Dette er seks millioner for mye, men tallet ville vært betydelig høyere uten heltemodig innsats fra mennesker som hjalp jøder ved blant annet å forfalske deres identitet. Dette anses i dag som ukontroversielt, og de som utstyrte jøder med falske papirer hylles som helter på tvers av partier og ideologier.

Derfor er det noe forvirrende at det å miste eller forfalske sine papirer i dag synes å være den groveste synd man kan begå. Mennesker som kommer til landet uten papirer eller med falske sådanne mistenkeliggjøres i alt fra tabloider til politiske debatter. Papirløse antas i beste fall å være ute etter å snylte på norsk asylpolitikk; i verste fall å være kriminelle terrorister.

Sannheten er at mange ikke hadde kommet ut av hjemlandet med sine opprinnelige papirer. En falsk/skjult identitet brukes ikke for å komme inn i Norge, men for å komme ut av det landet man flykter fra.

Vi kan ikke gå tilbake i tid og hjelpe de mange jøder som ble drept av nazistene, men vi kan slåss mot rasismen og nazismen i dag.