I Haugesund, mandag 11. januar, starter rettssaken mot SOS Rasisme. Det er påregna at saken vil vare i opptil 10 uker, og flere aktivister er anmeldt for bedrageri, medlemsjuks og underslag.

Vi erklærer oss uskyldige, og mener at saken er politisk motivert – videre at denne er blåst ut av alle proporsjoner i hensikt av å sverte SOS Rasisme og de involverte aktivistene i størst mulig grad. Vi håper fortsatt på frikjenning av de anmeldte aktivistene, og vil gjøre vårt beste på å imøtegå anklagene som blir fremlagt i retten.

Imidlertid har vi ingen tro på noen nøytral mediadekning av denne saken, og vil her legge frem vårt syn på behandlingen vi har fått i offentligheten. Vi kommer ikke til å kunne prioritere å gå noe særlig inn på de enkelte anklagepunktene i denne saken mens saken pågår, men har tidligere gjennomgått en del av disse her og her.

Mange har lenge trodd at de anmeldte aktivistene er dømt i rettsvesenet, men sakene har fortsatt ikke har vært behandlet i retten. Selve rettsprosessen starter som nevnt først i dag, mens SOS Rasisme har vært anklaget og dømt av media i flere år. Dette uten muligheter for å kunne imøtegå disse anklagene.

Vi har opplevd at Dagbladet og deres journalist Eiliv Frich Flydal, som har dekt denne saken i særlig grad, nekter oss tilsvar, kryssklipper våre svar og gjør alt i sin makt for å framstille oss i verst mulig lys. Dette går i noen tilfeller så langt at denne motivasjonen bør fremstå tydelig for alle – ikke bare for oss som kjenner saken inngående og personlig.

Blåst ut av proporsjoner

Anmeldelsene og prossessen mot SOS Rasisme har fått mye oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten stammer i all hovedsak fra Dagbladet og journalisten Eiliv Frich Flydal, og i den grad saken har vært omtalt i andre medier er det i de aller fleste tilfeller disse sakene som er gjengitt med Dagbladet som kilde.

Noen personer har gjennom denne avisa uttrykt sterke anklager mot SOS Rasisme, men hvor vidt noen av dem har følt seg presset av Dagbladet til å gjøre dette eller hvor vidt ord har blitt lagt i munnen deres vet vi ikke. Men vi vet at Dagbladet i flere saker har gått inn for å fremprovosere eller produsere saker som de senere har skrevet om, og vi vet om noen tilfeller der folk har blitt ført bak lyset eller lagt ord i munnen på.

Det er også eksempler på at det har vært produsert saker i andre medier, men noe tilsvarende antall treff på søkeordet «SOS Rasisme» som vi finner i Dagbladet finnes ikke. I lange perioder har det vært publisert opptil flere saker i uka – helt siden saken først ble omtalt tilbake i 2009 (sju år siden).

I Dagbladet fremstår SOS Rasisme og de anklagede aktivistene som skyldige. Også personer som ikke har vært anmeldt eller innkalt som vitner i saken har blitt mistenkeliggjort, og i flere tilfeller ser vi at det er organisasjonen som helhet som kritiseres – ikke bare for hva de anklagede er tiltalt for, men i egenskap å være engasjert i samme organisasjon. Dette til tross for at disse personene ikke er anklaget eller på andre måter involvert i saken.

Det fremgår tydelig av Dagbladets omfattende vinkling at SOS Rasisme skal tas – en slik innledning til rettsprosessen er klart i favør for den anklagende parten, og det skal godt gjøres om retten ikke er påvirket av Dagbladets svertekampanjer før saken i det hele tatt har blitt behandlet der.

«Norgeshistoriens største medlemsjuks»

Avisens saker preges av et ordlag som tydelig danner bilde som en svertekampanje. De mørke kontrastjusterte bildene fremstiller ordinære personer, med familie og venner som andre vanlige folk, som skumle skurker som alltid er forfulgt av et mistenkeliggjørende mørkt lyst. Vinklene er utspekulerte og evner å fremstille selv det at en anmeldelse mot SOS Rasisme ble henlagt som noe kriminelt, noe som ordinært ville blitt omtalt som at dette ikke lenger var en sak og at Dagbladet måtte trekke påstandene om at SOS Rasisme var skyldige. Dette kan leses mer om her.

Ordelaget og mediadekningen blåser saken ut av proporsjoner med eksempel i betegnelser som «norgeshistoriens største medlemsjuks» og «ubestridte lederskikkelse». SOS Rasismes kommentarer er blitt systematisk kryssklipt, og på grunn av dette har vi derfor valgt å nekte å svare Dagbladets journalister på spørsmål.

Noen kritiske synspunkter til saksprosessen har ikke vært belyst. Tvert imot har Dagbladet bevisst skjult slike sider i saken, som vi i noe grad har omtalt i lenken som ble gitt innledningsvis i denne artikkelen.

At saken er blåst ut av proporsjoner kan illustreres blant annet med å poengtere at SOS Rasisme ikke er den første eller siste organisasjonen som har blitt anklaget for medlemsjuks. Tvert imot er flere dømt, blant annet organisasjonen Unge Venstre mens Dagbladet-journalisten Eiliv Frich Flydal selv satt i styret der.

En rekke organisasjoner i Norge har blitt både anklaget og dømt for medlemsjuks, og politikere har på ulovlig vis overført beløper til egne organisasjoner – slik den daværende statsråd og leder av Barne- og likestillingsdepartementet Audun Lysbakken overførte penger til Sosisalistisk Ungdom. Det var forøvrig Lysbakken selv som anmeldte SOS Rasisme på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet.

Aldri noensinne har slike saker ført til en så omfattende heksejakt som den SOS Rasisme har vært utsatt for. Ingen av dem har vært omtalt i lignende omfang, og i disse sakene har folk i større grad hatt mulighet til å forsvare seg og i det hele tatt blitt fremstilt helt annerledes. Gjerne med grunnleggende rettsprinsipper i bunn.

At Dagbladet fortsatt hevder at SOS Rasisme står bak «Norgeshistoriens største medlemsjuks» er direkte og beviselig feil. For eksempel er den katolske kirken anklaget for å ha jukset med medlemstall til en verdi av ca. 50 millioner kroner. Kirken har selv tilstått å ha trikset med medlemstallene, men saken er satt på vent. I motsetning hevder de tiltalte aktivistene i SOS Rasisme uskyld. Til tross for at den katolske kirka har innrømmet å ha jukset til seg 50 millioner ved å føre opp folk som medlemmer uten å kontakte dem i det hele tatt, så behandles SOS Rasisme mye verre av media – uten fnugg av bevis for systematisk juks.

Hver eneste person som er fiendtlig til SOS Rasisme har blitt løftet frem som ubestridte sannhetsvitner, og hver eneste person som har forsvart SOS Rasisme har blitt straffet med uthengning.

Kronvitnene som hovedbevis

Saken har selvfølgelig ikke bare vært behandlet i Dagbladet, men Dagbladet har uten tvil satt dagsorden for hvordan saken har blitt behandlet i offentligheten.

Politiet, involverte statlige departementer og organisasjoner tett tilknyttet staten har jobbet i flere år for å skrape sammen mest mulig grunnlag for å dokumentere anklagene mot de tiltalte aktivistene, og alt fra politikere til byråkrater og organisasjonsfolk har langet ut mot oss med bakgrunn i hva de har lest i Dagbladet. Til tross for at det i Dagbladet fremstår svært enkelt å få de tiltalte aktivistene dømt har etterforskningen allerede vart i flere år, og vi mener at staten ikke kan levere noen solid dokumentasjon på forholdene aktivistene er anklaget for. Tvert imot opplever vi til nå at politiet i hovedsak bygger sin sak på forklaringer fra det skruppelløse trekløveret Mikkel Frostad, Kim Kopperud og ekskluderte Bård Eskild Frantzen. Det er i all hovedsak påstander fra disse som har blitt lagt frem i avhør av de anklagede aktivistene. Med unntak av Frostad, Kopperud og Frantzen har alle de tiltalte erklært seg uskyldig i tiltalen.

De to første er de samme to personene som dumpet permer og tynnklienter ved Sognsvann – et av Norges mest populære turområder. I Dagbladet ble det fremstilt som om de var tvinget til å gjennomføre dumpingen som var bestilt av gangsterledelsen i SOS Rasisme, men på tidspunktet dette ble dumpet hadde Frostad og Kopperud allerede brutt med SOS Rasisme. Som om ikke dette er nok påskudd til å påstå at dette var et planlagt propagandautspill fra Dagbladet har permene vist seg å være helt uten interesse for saken, og de omtalte PC-ene var ikke noe annet enn tynnklienter (nettverksoppkoblede tomme datamaskiner uten lagringsenhet). Det å dumpe tynnklienter og permer merket med SOS Rasismes logo i Akerselva er forøvrig så dumt at vi aldri ville gjort det. Her kan du lese vår sak som var skrevet da oppslaget kom.

Bård Frantzen er på sin side en notorisk voldsmann, velkjent innenfor store deler av venstresiden i Oslo. Etter en sak der en konflikt med Bård Frantzen endte med slagsmål ble det tilsendt oss en rekke støtteerklæringer, også fra uforventede plasser- folk som hadde negative erfaringer med Frantzen og skjønte hva slags person de unge aktivistene hadde støtt på. De som har erfaringer med Frantzen gjenkjenner hans ekte person bak den falske masken. Vi har tidligere skrevet mer om Bård Frantzen som kan leses her og her.

Frantzen skulle aldri hatt verv i SOS Rasisme, men i god tro ble SOS Rasisme feilaktig forledet til å tro at han hadde forandret sin personlighet til det bedre. Ledelsen avdekket ikke at han sparket nedover og sleika oppover, og han gjorde mye i skjul. En rekke hendelser som var ukjent for ledelsen ble avdekket. Først når noen av disse sakene ble avklart ble det tydelig hvordan han var, og det ble mulig å gjenkjenne handlingsmønstrene og hvor dyktig han tidvis var til å skjule sin oppførsel. Den grenseløse oppurtunistiske oppførselen må ses som en del av hans personlige karakter. Dette var naivt og en feil vi har lært av, men vi kan ikke belyse hele siden av dette i denne artikkelen. Uheldigvis kostet det å gi Frantzen tillit SOS Rasisme mye, blant annet mange tapte aktivister og mange fiender som vi ikke behøver. Dette tar vi selvkritikk for.

Hans sanne person kom tydelig frem når han oppfordret 16 år gamle Nora til å ta sitt eget liv. Han var på dette tidspunktet allerede på svært tynn is som følge av andre hendelser internt i SOS Rasisme, og saken førte til at han med umiddelbar virkning ble ekskludert ifra SOS Rasisme og fratatt sine verv. I kjølvannet av dette kom Frantzen med en rekke trusler om hevn, og hans oppurtunistiske falskhet kom tydelig frem når han gikk til politiet og media med falske løgner om SOS Rasisme.

For alle som har hatt med Frantzen å gjøre vil det fremstå som klart og tydelig at det ikke er en moralsk dyd når denne personen nå fremstår i Dagbladet og hos politiet, men som et ledd i en personlig vendetta mot en organisasjon som har «trosset hans ære». Frantzen har personlighetstrekk som utvilsomt kan gjøre at han gjerne tar noen år i fengsel for å få sin hevn, eller at han ikke skammer seg for å smøre tjukt på for å oppnå strafferabatt.

Når han forsøkte å få eksklusjonen opphevet er det hevet over enhver tvil at historien som serveres i Dagbladet, der han sier han frivillig forlot SOS Rasisme fordi han reagerte på ditt og datt er feil. Et vitne som dette er ikke verdig verken en rettsprosess eller en sannhetssøkende mediadekning, men bruken av dette vitnet viser klart og tydelig en motivasjon til å stille vanlige normer tilside.

Vi vet at Frantzen arbeider for Dagbladet, og i mange artikler brukes han som sannhetsvitne og eneste grunnlag for artikler med grove anklager. Med stor sikkerhet kan vi hevde at Frantzen har mottatt penger fra Dagbladet for å komme med påstander om SOS Rasisme gjennom flere intervjuer i avisa. Vi vet også med sikkerhet at han har fått betalt hotellopphold og restaurantbesøk av avisa.

Mens Frantzen før eksklusjonen og hans opptreden i Dagbladet var gjengitt med navn og bilde i flere artikler mot SOS Rasisme, ble disse sakene umiddelbart fjernet når den hevnlystne ekskluderte voldsmannen plutselig dukket opp som Dagbladets «sannhetsvitne». Det ble aldri fremhevet, men tvert imot skjult hvilke saker den samme Eiliv Frich Flydal tidligere hadde skrevet om Frantzen.

Blant disse sakene er grove voldssaker, slik som der han for eksempel slo en liggende person gjentatte ganger med en flaske. Andre saker er saker der han har vært anklaga for forhold i SOS Rasisme, der hans navn nå har blitt fjernet og andres navn har blitt stående. Det samme gjelder saken der han trakasserte da 16 år gamle Nora og oppfordret henne til å ta sitt eget liv.

Vi har kopier av disse sakene som har blitt slettet.

Følg med på våre nettsider

Som tidligere nevnt vil rettsprossessen være tidkrevende for de som er involvert, og vi vil ikke ha ressurser til å kunne publisere alt av forsvar som vi leverer i retten. Men likevel vil vi legge frem noe av vårt forsvar via nettsidene, og håper du som leser dette vil følge med på hva vi skriver.