Trekker seg fra UNE?
Utlendingsnemnda ble opprettet i 2001 for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til utlendingsforvaltningen. Mange organisasjoner, her iblant SOS Rasisme, mener at nemnda ikke har oppfylt disse intensjonene og truer med å trekke seg.
Utlendingsnemnda ble opprettet i 2001 for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til utlendingsforvaltningen. Mange organisasjoner, her iblant SOS Rasisme, mener at nemnda ikke har oppfylt disse intensjonene og truer med å trekke seg.
Av Christiane Walther Muribø
Amnesty International, Antirasistisk senter, Flyktningerådet, Innvandrernes landsorganisasjon (INLO), Kristent interkulturelt arbeid (KIA), Mellomkirkelig råd, MiRA-senteret, Norsk Folkehjelp, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Redd Barna, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og SOS Rasisme vurderer hvorvidt fortsatt deltagelse i nemnda er forenlig med organisasjonenes formål.
Det er organisasjonenes vurdering grunnet nemndas beslutningspraksis, samt flere av de prosedyremessige valgene som nemnda selv har foretatt, at opprettelsen av nemnda har medført en svekkelse av rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere sammenlignet med den tidligere ordningen.
Behandlingsform
Kritikken har direkte sammenheng med situasjonen for de nemndmedlemmene som er foreslått av humanitære organisasjoner. Nemndmedlemmene har svært begrenset innflytelse, i og med at svært få saker blir behandlet i et nemndmøte.
Av asylsaker hvor det var gitt oppsettende virkning, ble kun 12 prosent behandlet i et nemndmøte i 2003, og kun 9 prosent av asylsøkerne fikk møte nemnda personlig.
Stornemndas sammensetning
Denne innflytelsen vil nå også bli ytterligere redusert gjennom opprettelsen av en stornemnd hvor kun ett av syv medlemmer skal være foreslått av en humanitær organisasjon. Organisasjonene ber derfor om en revurdering av stornemndas sammensetning, og at antallet medlemmer foreslått av en humanitær organisasjon økes fra ett til to.
Sakspapirer
For det andre retter de alvorlig kritikk mot nemndmedlemmenes arbeidsbetingelser, særskilt med tanke på at den tiden de gis til å sette seg inn i saksdokumentene er svært begrenset.
Det er maktpåliggende at nemndmedlemmene har forsvarlig med tid til å lese igjennom sakene.
Sakspapirene må sendes til nemndmedlemmene en tid i forkant av nemndmøtene. Organisasjonene fremhever at det er et meget viktig forhold og en forutsetning for at nemndmedlemmene de eventuelt foreslår skal kunne utføre sin oppgave på en forsvarlig måte.
Åpenhet og partsinnsyn
Av de problematiske områder som ikke direkte berører nemndmedlemmenes deltagelse, men som har avgjørende betydning for klagerne og deres muligheter til å fremme sin sak på en rettssikkerhetsmessig adekvat måte, er spørsmålet om åpenhet og partsinnsyn trolig det viktigste.
- Mange av våre nemdmedlemmer føler seg nærmest som gisler for å gi legitimitet til den råtne asylpolitikken i Norge, sier leder i SOS Rasisme Trond Thorbjørnsen.