Vi i SOS Rasisme ser at du i torsdagens utgave av Stavanger Aftenblad går mot vårt krav om forbud mot nazisme. Vi har lenge krevd et forbud, og ønsker å kort skissere opp noen argumenter for dette.

 

I Potsdam-erklæringen, FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, og FNs Menneskerettighetserklæring slås det klart fast at et forbud mot nazistisk organisering er riktig. Dette tar vi med, ikke for å si at når det står skrevet må det være rett, men for å vise til at omfattende debatt rundt spørsmålet nazisme har ført til denne konklusjonen. Det faktum at krigen endte for nesten 60 år siden, og at den kollektive hukommelsen begynner å svikte, medfører ikke nødvendigvis at FN tar feil.

 

Du hevder at et forbud mot nazisme er et reaksjonært krav, og at man i Norge skal bli dømt for handlinger og ytringer, ikke for "hva man er". Da vil vi raskt stille følgende spørsmål:

Er det å organisere en nazistisk kampgruppe en handling eller "noe man er"?

 

Du stiller også spørsmålstegn ved hvem som skal bestemme hva som er nazistisk. I veldig mange sammenhenger i samfunnet må man forholde seg til tvilsspørsmål, betyr dette at man kun skal kriminalisere forhold som er helt uproblematisk å definere? De fleste kriminelle handlinger er ikke svart/hvitt, men i skygger av grått. Det synes likevel for oss som om rettsstaten har relativt god kontroll med å dømme etter lovenes intensjon.

Et godt eksempel på en straffbar handling som må bli en skjønnsmessig vurdering av påtalemyndigheten og domstolene er seksuell trakassering. Det er vanskelig å gi en allmenngyldig definisjon på dette, det finnes en god del gråsoner, men det er likevel svært få som i fullt alvor hevder at seksuell trakassering av den grunn ikke skal være straffbart.

 

Det er lovens intensjon som vil være kjernen ved et forbud. Den skal etter vår oppfatning være at politiet f.eks ikke blir tvunget til å beskytte nazistenes marsjer, fordi å marsjere er nazistenes demokratiske rett. Et forbud mot nazisme vil være et redskap som politiet kan bruke for å løse opp nazigrupper med loven i hånd.
Ønsker du å gjøre politiets arbeid mot nazisme vanskeligere?

 

Hva ville et forbud innebære i praksis?
Det ville innebære at nazistene i nazihuset på Alnabru for noen år siden kunne blitt kastet ut med loven i hånd, det eksisterende samlingsstedet for nazister på Eidsvoll kunne blitt oppløst, politiet kunne avvist nazimarsjen i Oslo i august 2000 uten å ty til argumenter med at "stedet det ble søkt om var opptatt" og slike ting.

 

Vi ser ikke noen motsetning ved det å styrke §135a på den ene siden, og å innføre et forbud mot nazisme på den andre.

 

Kravet om forbud blir ofte møtt med spørsmål om ytringsfrihet. Til det er det følgende å si: Ytringsfrihet gir ikke rett til å komme med trusler om vold og drap. Individers rett til å leve i frihet fra frykt henger høyere enn nazistenes rett til å true.

 

Et forbud mot nazisme har to sider:

 

1. Å stanse/bremse rekruttering til nazimiljøene
Leder for Norsk Journalistlag går, i samme artikkel som deg, ut og advarer mot forbud, fordi det nazistiske miljøet "kan gå under jorden". Er dette et problem? Nei! Vil nazistene ha større problemer med å rekruttere dersom de ikke får ha fester og konserter i fred? Ja!

 

2. Å gi nazismens ofre et vern
Nazistene er verken mange eller mektige i dag. De utgjør likevel en trussel mot mennesker med flyktning- og innvandrerbakgrunn, jøder, romanifolk, homofile, fagforeningsfolk og mange flere grupper. Nazistisk organisering innebærer en organisert trussel om vold og drap mot disse gruppene. Mener du at disse gruppene ikke har krav på et utvetydig vern mot slike trusler?

 

Tor Bach, du kan ikke seriøst mene at vi ikke skal slå ned på basen for nazistenes kriminelle virksomhet? Nazistisk organisering er organisert kriminalitet, og ikke en hvilken som helst kriminalitet heller.

 

Norge støtter offisielt de internasjonale avtalene og dokumentene som vi henviste til i begynnelsen av dette brevet. Mener du at Norge, i tråd med dine synspunkter på spørsmålet om forbud, skal gå inn og kreve at konvensjonene og erklæringene blir endret, eller at Norge skulle si dem opp? Hvis så er tilfelle: Hvem er reaksjonær?