18.09.2006

Vi viser til brev 15. juni 2006. I brevet stilles det spørsmål om Norges oppfølging etter FNs rasediskrimineringskomités uttalelse 15. august 2005 og hva regjeringen vil gjøre for å forby rasistisk og nazistisk organisering.

1. Oppfølging av uttalelsen fra FNs rasediskrimineringskomité.

Justisdepartementet har tidligere redegjort for sin oppfølging etter uttalelsen fra FNs rasediskrimineringskomité i brev til komiteen av 21. februar 2006. Innholdet i brevet er det i noen grad redegjort for i pressemelding av 23. februar 2006 som finnes her:

http://www.dep.no/jd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/012101-070402/dok-bn.html.

Pressemeldingen gir de videre lenker til Norges svarbrev til FN og til uttalelsen fra komiteen.

2. Forbud mot rasistiske organisasjoner i norsk lov.

Justisdepartementet har ikke inntatt et prinsipielt standpunkt mot en eksplisitt kriminalisering av rasistiske organisasjoner. Vi har likevel ingen planer om et eksplisitt forbud mot rasistiske organisasjoner.

Vi er av den oppfatning at norsk rett gir et tilstrekkelig vern mot organisert rasisme også i form av etablering av organisasjoner. Flere lovbestemmelser bidrar til dette vernet. Særlig nevnes straffeloven § 330 som forbyr stiftelse av, og deltakelse i, en forening som er forbudt ved lov eller hvis formål er å begå eller oppmuntre til straffbare handlinger mv. Rasediskriminering vil i mange tilfeller være en straffbar handling, jf. straffeloven § 135 a (forbud mot spredning av rasistiske ytringer). Foreninger som har som formål å begå slike handlinger, omfattes dermed av § 330. I og med at både straffeloven § 135 a og Grunnloven er endret slik at vernet mot rasistiske ytringer er styrket, vil også flere organisasjoner hvis formål er å begå eller oppmuntre til straffbare handlinger, være omfattet av § 330.

I tillegg har Norge vedtatt to nye straffebud – §§ 60 a og 162 c – som rammer organisert kriminalitet, ved lov 4. juli 2003 nr. 78. Straffeloven § 60 a innfører en generell straffskjerpingsregel for organisert kriminalitet, nærmere bestemt når en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Strafferammen i straffebudet forhøyes inntil det dobbelte, men maksimalt med fem års fengsel. Bestemmelsen er generell og gjelder både for straffebud i straffeloven og i spesiallovgivningen. Straffeloven § 162 c rammer den som inngår forbund om å begå alvorlige straffbare handlinger som ledd i organisert kriminalitet. Strafferammen er tre år. Å inngå forbund vil si at to eller flere personer avtaler at de skal begå en bestemt straffbar handling. Avtalen kan være uttrykkelig eller underforstått. Avtalen må gjelde en forbrytelse som kan straffes med fengsel i tre år eller mer. Straffeloven § 135 har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 3 år.

Også diskrimineringsloven (i kraft 1. januar 2006) sammenholdt med straffeloven § 330 vil gi et styrket vern mot rasistiske organisasjoner. I tillegg styrker diskrimineringsloven § 15 vernet mot rasistiske organisasjoner. Etter § 15 kan forhold som er forbudt etter §§ 4, 5 og 6 i loven straffes dersom de er begått i felleskap og forsettlig. Disse sidene av norsk lovgivning er det redegjort for i Norges rapport til komiteen av 12. september 2005.

Diskrimineringsloven, samt diskrimineringsombudsloven, vil også generelt gi et styrket vern mot rasistisk organisering.

På bakgrunn av dette er vi av den oppfatning at den norske rettstilstanden er i samsvar med de krav rasediskrimineringskonvensjonen stiller. Dette er også lagt til grunn i forarbeidene til diskrimineringsloven. I Ot.prp. nr. 33 (2004-05) uttales det blant annet (side 162):

“Departementet anser at lovforslaget som helhet vil medføre at det i praksis vil foreligge et reelt forbud mot foreninger og organisasjoner som har til formål å fremme og tilskynde til rasediskriminering. På denne bakgrunn anser departementet at lovforslaget oppfyller Norges forpliktelser etter RDK artikkel 4 bokstav b”

Slik situasjonen er i dag, har Norge i liten grad problemer med slik organisert virksomhet. Dersom denne situasjonen endrer seg, kan det være grunn til å vurdere deler av norsk lovgivning på nytt. Vi vil følge utviklingen i rasistiske miljøer i Norge, særlig med henblikk på tilløp til organisering. Hvordan reglene har fungert i praksis, og synspunktene som er fremmet av rasediskrimineringskomiteen, vil bli vektlagt ved en eventuell fremtidig revisjon av reglene.

Det er imidlertid ikke er gitt at den beste måten å bekjempe ondet på er et direkte forbud. Holgersen-utvalget utredet behovet for et forbud mot organisert rasistisk virksomhet i NOU 2002: 12, se særlig kapittel 12. Holgersen-utvalget oppsummerer sitt syn slik på side 223 (punkt 12.9):

“Et direkte forbud rettet mot selve organisasjonene ville etter utvalgets mening få uheldige virkninger i en norsk kontekst, dels pga. at forbudet ikke ville vært tilstrekkelig effektivt og dermed uansett måtte støttes opp av andre regler, dels på grunn av faren for en legitimerende funksjon gjennom forvaltnings- eller domsavgjørelser. Organisasjoner, sammenslutninger og løsere forbund som fremmer og tilskynder til etnisk diskriminering vil, om forslaget til lovendringer fører fram, kunne rammes massivt, både sivilrettslig og strafferettslig.”

Dette hovedsynet ble fulgt opp av departementet i Ot.prp. nr. 33 (2004-05) og av justiskomiteen, som i Innst. O. nr. 29 (2002-03) enstemmig kom til at det ikke bør innføres et eksplisitt forbud mot rasistiske organisasjoner.

Med hilsen

Arnulf Tverberg e.f. lovrådgiver

Jon Christian Fløysvik Nordrum førstekonsulent