• Hvordan ble du med i Vigrid?
• Hva skjer i Vigrid?
• Hvordan skjer rekrutteringen til Vigrid?
• Hvordan kom du deg ut av Vigrid?
• Men du var fortsatt nazist i hodet?
• Hva tenker du nå om tiden du var nazist?
• Hvordan kan man bekjempe nazisme?

Hvordan ble du med i Vigrid?

- I august 2003 gikk jeg på videregående. En kveld var jeg og to kamerater på et stort diskotek i Sandefjord. Etter diskoteket møtte vi på en gjeng med som tydeligvis ville lage bråk, alle gutter med innvandrerbakgrunn. De anklaget oss for å ha slengt rasistiske kommentarer, noe vi ikke hadde gjort. En av guttene dro av lua på den ene kameraten min. Han hadde akkurat barbert hodet, og de gikk ut ifra at han var nazist. Dermed hoppet flere av gutta på han, banket han opp, tok sekken hans og dro. Kameraten min havnet på sykehus.

Dette ble en sjokkopplevelse for meg, og jeg følte at alle innvandrere var ute etter oss.

Dagen etter leste jeg og kameraten min, han som ikke ble overfalt, en stor artikkel om Vigrid. Tore Tvedt, lederen i Vigrid, fikk fortelle om organisasjonen og om hatet deres mot innvandrere. Dette tiltrakk oss, vi følte at dette var en organisasjon som stod på vår side.

Jeg fant fort telefonnummeret til Tore Tvedt på nettsiden til Vigrid, og sendte han en sms. Få dager senere møtte vi han i Porsgrunn, og etter å ha snakket litt avtalte vi å «døpes» inn i Vigrid. Dåpen foregikk i noen gamle kirkeruiner i Bamble. Etter at jeg og kameraten min hadde blitt døpt «mellom ild og is» fikk vi hver vår kniv i «dåpsgave».

Vigrid kaller seg et «etnisk norrønt religiøst samfunn», derfor bruker de masse norrøne symboler og ordtak i seremoniene sine. Den første seremonien er en «dåp», er man med litt lenger kan man bli «konfirmert», og blir man ansett som god nok kan man til slutt gjøres til «gode» – en slags norrøn prest som selv kan døpe nye medlemmer.

På denne tida hadde jeg ikke veldig mange venner rundt meg, og jeg følte at Vigrid ga meg et fellesskap som jeg trengte. Jeg ble derfor glad da Tore Tvedt etter et halvt år ville konfirmere oss. Bortsett fra en øks som vi fikk i konfirmasjonsgave betydde dette at jeg fikk mer kontakt med Tvedt, og jeg ble introdusert for andre Vigrid-medlemmer. Jeg fikk komme på fester med andre nazister, og deltok på andres seremonier.

Enda et halvt år seienere steg jeg i gradene, og ble såkalt ”gode” (norrøn prest). Nå kunne jeg selv lede seremonier, og var blitt en leder i det lokale nazimiljøet. Jeg vervet mange nye ungdommer, og da jeg gikk ut var Vigrid i Grenland landets største med over 50 personer.

Hva skjer i Vigrid?

- De er en nazistisk organisasjon. De ser opp til Hitler og de tyske nazistene, de har de samme målene om å ta over makta og innføre raseskiller. Heldigvis har de ikke fått til så mye til nå. De prøvde å starte et poltitisk parti, men de fikk ikke nok underskrifter. Det de driver med er først og fremst rekruttering gjennom seremonier, oppdatering av nettsida og de gir ut et månedsmagasin. I tillegg er det ofte fester arrangert av Vigrid-medlemmer. Selv om Tore Tvedt sier at det er en ikkevoldelig og rusfri organisasjon er det masse rusmidler, narkotika og også vold på festene.

Hvordan skjer rekrutteringen til Vigrid?

- Rekrutteringen skjer ofte ved at en person får kontakt med Tore Tvedt gjennom nettsida, etter å ha blitt overtalt av venner som er med i Vigrid eller etter å ha sett et oppslag i media. Vigrid rekrutterer bevisst ressurssvake ungdommer som leter etter et fellesskap. Blant annet er det mange barnevernsbarn som blir rekruttert. De er også inne på skoler og ungdomsklubber og bygger nettverk. I Vigrid er det også flere jenter enn i andre naziorganisasjoner. Jenter helt ned i 14 år har blitt med, og Vigrid er IKKE noe bra sted for unge jenter. Der blir de kun sett på som sexobjekter.

Hvordan kom du deg ut av Vigrid?

- Sommeren 2005 ble jeg kasta ut hjemmefra. Foreldrene mine hadde fått vite at jeg var med i Vigrid, og plutselig en dag konfronterte de meg med det. De ga meg et ultimatum: Enten gikk jeg ut av Vigrid, eller så kunne jeg pakke sakene mine og flytte. De ville ikke ha noe med meg å gjøre så lenge jeg var nazist. Jeg valgte å flytte ut.

I noen måneder bodde jeg hos forskjellige lokale Vigrid-medlemmer, og var på mitt mest aktive som nazist. Jeg var på masse fester, nesten alle seremoniene våre og jeg gikk ut i media og skrøyt av Vigrid.

Etter hvert begynte jeg allikevel å tvile på valgene jeg hadde gjort. Siden jeg blei kasta ut hjemmefra drev jeg bare dank og levde på Aetat. Jeg levde også på flukt fra politi og rettsvesen. Jeg savnet familien min, og en dag fikk jeg vite at jeg skulle bli pappa med en jente jeg hadde møtt. Jeg innså at jeg ikke hadde noen fremtid i Vigrid.

En dag på høsten 2005 ringte jeg Tore Tvedt og sa at jeg ikke ville være med mer.

Men du var fortsatt nazist i hodet?

- Selvfølgelig ble ikke alle holdningne mine borte over natta. Det var jo ikke lenge siden jeg ble spurt om jeg hatet alle jøder, og jeg svarte “ja, jeg vil at de skal dø.” Men jeg hadde ikke disse holdningene før jeg ble med i Vigrid heller, det er noe du blir hjernevasket med når du er med der.

Etter jeg brøyt med Vigrid flytta jeg til Møre og Romsda for å gå på folkehøyskole Her fikk jeg også jobb på et utested der en av eierne var fra Tyrkia. Jeg ble godt kjent med flere innvandrere, og jeg ble nødt til å innse at hudfargen ikke betyr noe for hva slags person du er.

I Molde fikk jeg også for første gang kontakt med SOS Rasisme. Etter å ha deltatt i lokallaget en stund ble jeg med på Landsmøtet våren 2006. Det var fortsatt litt skummelt å møte så mange folk med innvandrerbakgrunn på én gang, men etter det har det ikke vært noen vei tilbake. I Vigrid var det jævlig å bare se innvandrere på gata, men nå er jeg glad for å se integrering. Nå er jeg antirasist!

Hva tenker du nå om tiden du var nazist?

- Jeg prøver å snu det negative til noe positivt. Jeg var jo frivillig med i Vigrid, og det må jeg stå for. Men nå kan jeg bruke mine erfaringer til å bekjempe nazisme, og jeg forhåpentligvis hindre at andre gjør de samme feilene jeg gjorde. De fleste vet ikke noe om nazismen før de blir med i Vigrid, mange er nok som jeg en gang var. Hvis jeg kan få fram min historie og hjelpe andre er det ingenting jeg heller vil.

Hvordan kan man bekjempe nazisme?

- Det er viktig å bekjempe Vigrid og nazismen med kunnskap. Alt de påstår kan man lett tilbakevise. Jeg tror det er veldig viktig å skape et miljø der man tør å diskutere og reagere mot rasisme. Det farligste er om ingen reagerer og snakker om problemene som finnes. Man bør alltid kontakte politiet hvis man oppdager nazistisk aktivitet. Og selvfølgelig bør man engasjere seg aktivt. Bli med i et lokallag av SOS Rasisme, eller start et selv om det ikke finnes der du bor.

(intervjuet er basert på samtaler med Ola Melbye Pettersen i 2007)