Gå til meny

Ingen ytringsfrihet for nazister – noen argumenter.

  • Ordtaket: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du mener», blir ofte sitert av journalister og andre, som et slags bevis på at alle må få si akkurat det de vil, når det måtte passe dem.

– Her kan det kanskje være nok å minne folk på alle nazismens millioner av ofre. Å kjempe for nazistenes rettigheter betyr jo bokstavelig talt å grave sin egen grav, i alle fall hvis man er uenig med nazistene. Sannsynligvis ville ikke de som siterer dette ordtaket vært like skråsikre hvis de hadde opplevd nazismens terror på kroppen.

  • «Vi må få holdningene fram i lyset for å bekjempe de» er et annet vanlig argument.

– Hva slags logikk er dette? Rasisme er jo forbudt etter norsk lov, og altså uønsket i samfunnet. Er det andre lovbrudd vi må få mer av for å kunne bekjempe de? Mobbing av barn i barneskolen? Terroraksjoner? Voldtekter? Drap? Jeg tror folk skjønner at dette er et kunstig argumentet, hvis dere gjør en sånn sammenligning.

  • Men er ikke ytringsfriheten nedfelt i grunnloven, og i FNs menneskerettigheter?

– Jo, ytringsfriheten er en av flere viktige rettigheter. Som alle andre rettigheter følger det et ansvar med ytringsfriheten, og den må veies opp imot andre viktige rettigheter. Nazistenes «rett» til å spre rasisme og trusler om vold er altså en rett til å undertrykke. Hvorfor skal 150 norske nazisters «rett» til å true og mobilisere til «rasekrig», henge høyere enn vår rett til å leve i fred uten disse truslene? Også FN er enig med oss i dette, for etter 2. verdenskrig forpliktet Norge og de andre landene i FN seg til å forby nazistisk organisering. Og i menneskerettighetene står det svart på hvitt at ytringsfriheten ikke kan brukes til å begrense andres frihet.

  • «De er jo så få, hvorfor skal vi bry oss med nazistene?» er det en del som spør.

– Dette vitner om en skremmende historieløshet. Da nazipartiet i Tyskland ble startet, var de en liten sekt bestående av en håndfull mennesker. Den allmenne politisk oppfatninga var å la dem i fred og latterliggjøre seg selv, (ikke ulikt hvordan norske politikere forholder seg til Vigrid og Norgespatriotene i dag). Få år senere var Tyskland et nazistisk diktatur. Vi kjenner historien, og vi nekter å begå de samme feilene igjen. Hvis vi ikke har nulltolleranse mot nazisme og rasisme i dag, så vil vi helt sikkert oppleve mer rasisme, trusler og vold i framtiden.