Nazisme i Norge 2002
Nazismen i Norge 2002 – en kort gjennomgang
2002 har vært et år som har vært preget av lite naziaktivitet i Norge. Etter markeringen sommeren 2000 mot Hess-marsjen, og den enorme mobiliseringen i forbindelse med drapet på Benjamin Hermansen vinteren 2001 har nazistene hatt tydelige organiserings- og rekrutteringsproblemer. Overskriftene i året har følgelig dreid seg mer om rettsfølgene av nazistenes tidligere handlinger, enn om den faktiske aktiviteten de har stått bak.
Året ble innledet med rettssaken mot Kvisler, Jahr og Andreassen i Oslo Tingrett. Aktor la frem påstand om lovens strengeste straff for Kvisler og Jahr, mens Veronica Andreassen fikk god uttelling på samarbeid med politiet i forbindelse med en annen sak, og aktor la ned påstand om 2 og et halvt år ubetinget fengsel. Jahr ble dømt til 16 års fengsel, Kvisler 15 og Andreassen fikk 3 år bak murene i Tingretten.
Frustrert og straffedømt “profet”
Vigrid-leder og selverklært sendebud fra Odin, Tore Wilhelm Tvedt, ble innkalt til møte i Sand Herredsrett for besittelse av ulovlig våpen, sannsynligvis i forbindelse med organisering av nazimiljøet på Sørlandet. Tvedt møtte ikke opp i retten, men sendte et brev der han skrev: “Kiss my ass. Godtar ingen ting. Skal ta dere”. Han ble dømt til å betale 10 000 kroner i bot for forholdet. I løpet av året fikk Tvedt mange spaltemeter på sine aktiviteter, der han blant annet oppfordret hvite ungdommer til å bevæpne seg, og døpte barn av nazister og konfirmerte ungdommene sine. Antirasistiske organisasjoner stilte, og stiller seg fremdeles meget kritisk til Tvedts evne til å lede nazistene. Grunnene til dette var blant annet nazistenes drikkevaner, og det faktum at Tvedts organisasjon, selv etter norske nazistandarder, må betegnes som knøttliten.
Spredte aksjoner og en del rettssaker
I løpet av februar stod nazistene bak noe tilgrising av skoler og kirkebygg, vold mot homofile og antirasister og våpentyveri. I slutten av februar startet rettssaken mot fem nazister i Kristiansand etter en grov voldsepisode mot en 19-åring med etiopisk bakgrunn. Alle fem fikk fra ett til to år i fengsel, og ble dømt til å betale en halv million kroner i erstatning.
Nazi-radio på luften igjen?
Mars ble blant annet preget av at â€gode gamle†Radio Nite Rocket som forpestet radiofrekvensene på 90-tallet varslet at de ville starte på nytt. Naboene til stasjonslokalene raste, og radiostasjonen måtte flytte.
NNSB i Haugesund og Tvedt dømt til fengsel
I april meldte lokalavisen i Haugesund at lederen av â€Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse†(NNSB), tidligere kjent som â€Zorn 88†hadde flyttet til Haugesund, og ville lede organisasjonen derfra. Dagen etter viste Haugesund Sparebank sin motstand mot nazismen og avviklet kontoen til organisasjonen. Tore W. Tvedt ble på samme tid dømt til 75 dagers fengsel, hvorav 45 betinget, for brudd på §135a, rasismeparagrafen, på sine nettsider og i bladet Vigrid. Tvedt var som sunket i jorden da tiden var inne for soning.
Bergen, Tønsberg og Oslo Høsten 2002 ble innledet med fokus på en håndfull nazister i Bergen, som blant annet var involvert i et slagsmål utenfor Bergen Tinghus i forbindelse med rettssaken mot nazistene. Høsten fortsatte med rapporter om nazi-angrep mot en butikk i Tønsberg eid av en mann med flyktningbakgrunn, og et gateslagsmål mellom nazister og â€Blitzere†i Oslo sentrum. En nazist tilknyttet Boot Boys-miljøet på Bøler i Oslo ble noe senere dømt for ulovlig våpenbesittelse.
Holmlia-drapet i Lagmannsretten
Mot slutten av året falt dommen i ankesaken mot Kvisler og Jahr i forbindelse med drapet på Benjamin Hermansen. Begge fikk økt straffen med to år; Jahr ble idømt 18 års fengsel, mens Kvisler fikk 17 år. Påstanden fra aktor lød på 21 år for Jahr og 19 år for Kvisler.
Frikjennelse av Terje Sjølie i Høyesterett
I midten av desember ble Boot Boys-leder Terje Sjølie frikjent for brudd på rasismeparagrafen etter en tale han holdt til minne om krigsforbryteren Rudolf Hess i Askim. Høyesterett gav med dette nazistene rett til å ytre hat og trusler, så lenge de har demonstrasjonstillatelsen i orden, og gav et klarsignal til nazister om å fortsette sin organiserte kriminalitet. Det er nok unødvendig å nevne at antirasistiske organisasjoner reagerte med avsky på frifinnelsen, og fremtredende politikere mante til skjerping av paragrafen.