Stortingsrepresentantene
Stortinget
0026 Oslo
- å gripe inn
- å bringe fenomenet til politisk drøfting
Den anerkjente største skam i forrige norske krig var:
- da vi ikke ville ta imot de jødiske flyktningene før krigen.
- da norsk politi registrerte, pågrep, internerte og overlot våre jødiske landsmenn til transport til Tyskland.
- da norske myndigheter ville nekte jødiske fanger og flyktninger
å returnere etter krigen.
I skyggen av dette:
- vårt forhold til romanibefolkningen – (tatere og sigøynere).
Nå er under gjennomføring en tilsvarende massedeportasjon. På asylmottak etter asylmottak får flyktninger fra Kroatia, hovedsakelig serbere, men også sigøynere, kroater og andre, beskjed om å klargjøre seg for avreise. Da operasjonen startet, var det 1.100 som skulle ut.
Uansett forhistorie og begrunnelse
Den ordren Justisdepartementet har gitt, etter drøftinger i
regjeringen, er en renskningsordre. Den operasjon som politiet gjennomfører,
med Asker og Bærum politikammer som operativ ledelse, er en renskningsoperasjon.
Asylmottakene skal gjøres fri for serbere (og sigøynere).
SOS Rasisme har tidligere rykket ut og:
- bedt serbere gå i skjul, og
- bedt nordmenn om å hjelpe serbere med å skjule seg.
Ved dette anmodes hver enkelt stortingsrepresentant om å gripe fatt i fenomenet, gjøre sitt for å stoppe operasjonen, midlertidig eller permanent, og gjerne etter tverrpolitisk initiativ, bringe aksjonsformen og metodikken opp til drøfting.
Det har aldri vært holdt noe reelt oppgjør når det gjelder det som ble utført av norsk politi og norsk sivil administrasjon mot jødene under krigen. Det kan være tiden å stoppe opp og se seg tilbake. Likhetstrekkene er for mange. Det må gjøres en grenseoppgang. Utrenskningsoperasjoner av denne type må ikke finne sted.
Rensingen av Kroatia
Før 1991 var det fra 12 – 16 % serbere i Kroatia, avhengig
av hvordan man regner. Nå er det 0,6 – 0,8 % serbere igjen.
Anslagsvis 19 av 20 er drevet ut av området. Utdrivningene har skjedd
i flere bølger :
- fra Zagreb i tiden 1991. Voldsfaktoren var høy.
- fra Vest-Slavonia. Operasjon Lyn. 1-3 mai 1995.
- fra Krajina. Operasjon Storm. 4-6 august 1995.
- fra Donauregionen - Baranja, Øst-Slavonia, Vestrem.
Utdriving under overvåking. 1996-97 under UNTAES, 1998-99 under OSSE.
Den avtalen Thorvald Stoltenberg forhandlet fram i Erdut, november 1995, gjaldt Donauregionen, det området hvor de fleste av asylsøkerne fra Kroatia kommer fra. På det tidspunktet var området renset for kroater. Det var til gjengjeld ca 130.000 serbere der, halvparten med tilhørighet andre steder i Kroatia. Ca 100.000 har forlatt området. Uhyre få har kunnet returnere til andre steder i Kroatia.
Det er i denne sammenheng tøv å snakke om økonomiske flyktninger. De fleste av flyktningene befinner seg i flyktningeleirer i Serbia
De kan også bemerkes at uhyre få av de som er sendt tilbake, befinner seg i Kroatia nå. Mange er i Serbia. Andre har kommet seg til England og andre land i Europa.
Forfølgelsesmønstre
Asylforvaltningen later til å ikke ville se at det har foregått
en effektiv utdriving og etnisk engineering og dermed heller ikke å
søke etter hvilke utdrivningsmetoder som ligger bak.
Utdriverne har måttet tilpasse sin metodikk til den praktiske overvåkede situasjon, og etter langsiktige strategier, fra værende et totalt mindretall i området, til dagens situasjon.
Forsoning eller hat
Thorvald Stoltenberg forutsatte et forsoningsklima. Det klimatet som
har vært pisket opp og har vært vedlikeholdt, har vært
hat og syndebukk. Synlig dreier dette seg om :
- systematisk mediebruk, for eksempel syndebukkreportasjer i beste sendetid.
- systematisk pensumopplegg i skolene.
- ødeleggelser og skjendinger av serbiske og jugoslaviske minnesmerker og serbisk ortodoks kirker.
- demonstrasjon og markering av symboler, paroler og verdier fra Ustasjaperioden.
- meget kraftige politiske markeringer og erklæringer.
Forfølgelsesmønstre
Halvsynlig og usynlig dreier det seg om, og dette er sentralt organisert
:
- løpesedler med trusler, og henvisninger til Ustasjatiden og massakrene den gang.
- telefonterror, natt etter natt, dag etter dag, barna ikke spart.
- organiserte bander, privat oppsøking, trusler og trakassering.
Det hele koordinert med offentlig tilbud om kjøp av eiendom til 10 % av verdi, samt fraskriving av rett til fast eiendom i Kroatia.
I tillegg bander og til tider tunge demonstrasjoner som terroriserer utelivet.
Forfølgelse av barn
Barn som egen målgruppe for forfølgelse. Da UNTAES trakk
seg ut, ble det samtidig innført diskriminerende skoleordning og
nye pensa i skolen, språklig diskriminering og innholdsmessig trakassering.
Bander av unge gutter, med en noe eldre leder, truer og trakasserer i skoletiden.
Bander trakasserer på skoleveien.
Bander trakasserer i fritiden og på uteområdene.
Barn og ungdom er fratatt utfoldelsen og tvinges til å være inne.
Enkeltepisodene er mange. Spesielt jenter er utsatt. Frykten er stor.
Mange rømmer nettopp på grunn av sine barn.
Kartlegging av krigsaktiviteter
Etter press er det gitt en amnestilov, men hvor deltakelse i krigen
på serbisk side i utgangspunktet er definert som en forbrytelse,
og hvor unntakene fra amnestiet er så mange og med store muligheter
til å definere forhold inn i unntaket, at beskyttelsen er fiktiv.
I hele perioden har vært kartlagt den enkeltes deltakelse under krigen.
Krigsforbryterdomstolen i Haag blir ikke brukt. Man etablerer egne krigsforbryterprosesser. I bombeperioden startet en kontinuerlig demonstrasjon i landsbyen Berak, med krav om at de serbiske krigsforbryterne, det vil si alle serbiske krigsdeltakere, skulle dømmes. Justisminister Zvonimir Separovic varslet 15. mai at serbere skulle tiltales uavhengig av amnestiloven. Og prosessene er i gang.
Diskriminering
Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet henviser ofte til boligmangel
og arbeidsløshet. Bruken av orden boligmangel kan imidlertid være
både praktisk og prinsipielt misvisende. Praktisk fordi det nå
står flere tusen tomme boliger i området. Prisipielt fordi
når noen blir drevet bort fra boligene sine, så er det ikke
boligmangel, men forfølgelse. Når noen blir drevet bort fra
arbeidet sitt så er det forfølgelse. Når offentlig
diskriminering blir systematisk og omfattende, så hører det
med i regnskap for forfølgelse.
Påførte lidelser
Med hensikt påført smerte eller lidelse, psykisk eller
fysisk, blir i torturkonvensjonens artikkel 1 definert som tortur. Alvorlig
nok, og sannsynlighet for mer av samme slag gir etter artikkel 3 rett
til beskyttelse. Et viktig kriterium ved vurderingen er hvorvidt den enkelte
søkers fortelling harmonerer med kjente forfølgelsesmønstre
i det land det gjelder, og hva slags utvikling det er i disse mønstrene.
Noe som registreres, selv fra lekmanns posisjon, er at i den aktuelle befolkningen så er de psykiske belastningene store. Spesielt har det vært bemerket at barna gjennomgående har hatt med seg til dels tunge psykiske belastninger. Reaksjonene fra mange barn på varsel om å måtte returnere har vært til dels dramatiske.
Departementet har operert med et begrep som objektiv frykt, og som departementet har kontroll over. Det er imidlertid mer grunn til å respektere den frykten som barna demonstrerer. Den er ekte, og bør tas på alvor.
Barnas søknader om asyl
Fordi det går fram av saksdokumentene at ingen av barna har
fått sitt beskyttelsesbehov reelt vudert, har det i etter hvert
for nærmere 200 barn blitt krevet selvstendig asylbehandling. Dette
fungerer som en selvstendig organisert aksjon i våre antrengelser
for å stoppe galskapen. Det nå imidlertid påpekes at
aksjonen er strengt saklig. Etter Utlendingslovens § 15, skal først
beskyttelsesbehov vurderes, dernest humanitære behov. Barns beskyttelsesrett
er etter konvensjonene større og viktigere enn de voksnes. Likevel
blir ikke barna berømmet et beskyttelsesbehov. Foreløpig
foreligger det ingen undersøkelser og rapporteringer av de forfølgelsesmønstre
som er rettet mot barn.
Med hilsen
SOS Rasisme
Anne Elisabeth Hansen (sign)
Union og Refugees
Harry Hendriksen (sign)
Rettferdighet
Nikola Rakazovic (sign)
Rådgivningsgruppa i Trondheim
Bernt Hauge (sign)