Toraj Salimi, en 32-årig kurdisk asylsøker fra Iran står i fare for å bli sendt ut av landet. Enda et nummer i rekken av flyktninger som ikke får bli. Toraj har levd i skjul i Norge siden juni.
Fengslingsmøtet holdes i morgen, tirsdag. Vi antar at utsendelsen skal foretas på torsdag.
Det er noe spesielt med akkurat denne mannen. Han er funksjonshemmet. Legene sier det slik: "[...] alvorlig posttraumatisk stressforstyrrelse etter krigsopplevelser og tortur. [...] behandlingstrengende depresjon, samt angst og hyppige panikkanfall. [...] store kognitive vansker, påfallende adferd, selvbeskrevet indre kaos og identitetsforvirring samt episoder med realitetsbrist [...] mistanke om innslag av psykotiske episoder og/eller hjerneorganisk skade [...] permanente funksjonshemminger grunnet psykisk og hjerneorganisk skade."
Departementet kaller dette "hans depressive sykdom".
Toraj tilhører Ahl-e-Haqq, en religion hans hjemland, Iran, ikke godkjenner. Det gjør de heller ikke i forhold til hans språk eller kultur. Han har vært fengslet og torturert.
Kari Vogt ved UiO uttaler 7. februar i år: "Fordi uønsket religionstilhørighet i dette tilfelle er koblet sammen med uønsket politisk virksomhet, er det etter min vurdering, sannsynlig at Mr. Toraj Salimi vil kunne få problemer hvis han vender tilbake til Iran."
Departementet på sin side hevder at Ahl-e-Haqq er en lovlig gren av islam. Dokumentasjon på det motsatte blir ikke kommentert.
Statssekretær Øystein Mæland lovet 08.06.00 å personlig se på saken. Dette løftet har ikke blitt overholdt.
Astrid Råbu fra Rådgivningsgruppa i Arendal av SOS Rasisme uttaler: "Norge er et land vi lærer å tro godt om. Det er åpenbart for oss at norsk asylpolitikk på sitt verste representerer en bestialitet og et mareritt man ikke trodde kunne eksistere her. Hvordan kan de som har ansvaret sove om natten?"
Det er ikke lenger ensomt å være kritisk til Norges håndheving av flyktningepolitikk. Norge er for tiden gjenstand for bred og krass internasjonal kritikk fra anerkjente institusjoner som Amnesty, FN og Human Rights Watch. La oss håpe det hjelper før flere må bøte med livet.