Av Hanne Höglind

UDI og Utlendingsnemda har i løpet av det siste året hatt en markant økning av utgitte oppholdstillatelser med begresninger. Denne type oppholdstillatelse gis til asylsøkere som ikke i tilstrekkelig grad kan dokumentere sin identitet. Oppholdstillatelse med begresninger har i størst grad blitt gitt til asylsøkere fra Somalia, men stadig flere fra Tsjetsjenia og Afghanistan får denne type oppholdstillatelse.

Oppholdstillatelse med begresninger betyr at man har grunnlag for å søke asyl og får oppholde seg i Norge. Oppholdstillatelsen er permanent, men man må søke om fornyet oppholdstillatelse hver år inntil man har lagt frem tilstrekkelig identitetsdokumentasjon. Det gis ikke bosetningstillatelse og man kan få begrenset mulighet til å få familiegjenforening.

Alvorlige konsekvenser

Konsekvensene er at tidligere asylsøkere kan bli boende på asylmottak på ubestemt tid hvis de ikke selv kan finansiere bolig. De har heller ikke rett til norsk- og samfunnsundervisning slik andre flyktninger har. Mange asylsøkere fra land som Somalia, Tsjetsjenia, Afghanistan og Irak vil derfor bli fratatt muligheten til å delta i integreringsopplegget som for andre asylsøkere med oppholdstillatelse er både en rett og en plikt.

Identitetsløse

Målet med å gi slike begresninger i oppholdstillatelsen er å presse asylsøkerne til å fremlegge godkjente identitetsdokumenter. Det er i følge UDI ikke noe problem for disse gruppene å få pass eller andre dokumenter fra deres hjemland. Dette medfører ikke riktighet;

UDI og UNE aksepterer ikke alltid identitetspapirer fra Afghanistan, Somalia og Irak. De hevder i stor grad at det er en stor mulighet for at disse papirene er falske. Somalia har siden tidlig på 1990-tallet manglet en fungerende sentral myndighet og landet har vært i borgerkrig flere ganger.

De afghanske asylsøkerne i Norge tilhører “krigsgenerasjonen”, det betyr at de er født og oppvokst i krig. Mange er også etnisk forfulgte hazaraer som mange lokale steder i Afghanistan er erklært uønskede, de møter også problemer med myndighetene i Kabul. Irak har vært styrt på diktatorisk vis og kurdere og shia-muslimer har vært forfulgte. Tsjetsjenerne lever også i krig, og når man lever i krig så er ikke et superbyråkrati det som står høyest på prioriteringslisten. Mange har mistet sine id-papirer eller har aldri hatt slike.

Svikter barnefamiliene

Det bør finnes en ordning for disse gruppene som er mer holdbar enn de oppholdstillatelsene som gis med begrensninger. Å bo på asylmottak og fratas mulighetene til offentlig integrering er en stor belastning, og situasjonen for barnefamilier er kritisk. De nye lovene om at barn ikke skal bo lengre enn 3 år på asylmottak er per i dag ikke noe verdt i forhold til å gi oppholdstillatelse med begrensning. På den måten kan barn bli boende i asylmottak permanent.

Dette er en del av den rød-grønne regjeringens “humane flyktningepolitikk som skal sikre barns rettigheter”. Fine ord som gis i valgkamp, men asylsøkeres kamp er ikke begrenset til noen måneder annen hvert år. Kampen for asylsøkeres rettigheter har pågått lenge, men for noen virker det uendelig, ubegrenset botid på asylmottak forsterker dette.

Kilder:
www.une.no
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article322629.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article322628.ece
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/andre/Asyl-_og_flyktningepolitikk.html?id=1135
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/andre/Introduksjonsprogram-integrering.html?id=1141