Det tjener ikke asylsøkere å ha en uklar identitet og det har heller aldri tjent deres sak å ikke sannsynliggjøre den identiteten som de allerede har oppgitt. Derfor er det vanskelig å forstå at identitetsløse asylsøkere kun er såkalte lykkejegere.

Når vi ser på hvilke land asylsøkere ofte kommer fra er det lett å forstå at de ikke har pass eller andre identitetspapirer med seg når de kommer til Norge. Pass eller fødselsattest er langt ifra allemannseie i land som Afghanistan, Eritrea, Etiopia, Somalia, Irak og Palestina. Det er vanskelig å forstå hvorfor norske myndigheter skal straffe mennesker fordi at de kommer fra krigsherjede land med et høyt konfliktnivå, fattigdom og etnisk diskriminering. Allikevel blir disse asylsøkende menneskene straffet, de får ikke midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på at saken deres skal bli behandlet, de får ofte midlertidige oppholdstillatelser i stedet for permanente oppholdstillatelser, de får ikke gifte seg i Norge og så videre. Dette er diskriminerende i stedet for å være inkluderende og ikke minst integrerende.

Norske utlendingsmyndigheter har også uttalt at de er svært kritiske til pass fra land som Afghanistan, Somalia og Irak. Dette virker ytterligere diskriminerende da dette bidrar til å svekke mennesker fra disse landene de rettigheter som asylsøkere og flyktninger skal ha i Norge. Midlertidige tillatelser bidrar også til å holde mennesker under press i en enda lengre tid enn nødvendig, da man vanskelig kan slå seg til ro med en tillatelse som man må fornye hvert år.

Høsten 2007 og våren 2008 begynte en gruppe afghanske asylsøkere med endelig avslag å få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter at provinsene Ghazni og Oruzgan ble erklært for utrygge områder i august 2007. Oppholdstillatelsene som ble gitt var av en midlertidig karakter og må fornyes hvert år. Gebyret for å søke om fornyelse er 1100 kr og det tar 3-4 måneder å få svar på søknaden. Begrunnelsen for disse midlertidige tillatelsene var at identiteten til mange av disse asylsøkerne var udokumentert. I vedtakene ble det skrevet at de ville få muligheten til å søke om en permanent oppholdstillatelse om de la frem pass utstedt ved den afghanske ambassaden for politiet.

En afghansk mann som ventet på å få en omgjøringsanmodning behandlet i UNE på bakgrunn av at han er fra et utrygt område skaffet seg pass fra den afghanske ambassaden i Oslo og la det frem for politiet mens saken hans fortsatt var til behandling. Passet ble sett på som et nytt moment i saken hans som ble behandlet av UNE og saksbehandlingstiden ble dermed økt med over 1,5 år.

De afghanske asylsøkerne med midlertidig oppholdstillatelse som la frem pass og som søkte om en permanent oppholdstillatelse har i stor grad fortsatt ikke fått noe svar. Enkelte av dem har nå ventet på en permanent oppholdstillatelse i 2 år, noen har også fått avslag på denne søknaden, men de fleste venter fortsatt. Dette er en stor belastning da man naturligvis er redd for å miste den midlertidige oppholdstillatelsen man allerede har.

Det gjør det også vanskeligere for tidligere asylsøkere med midlertidige oppholdstillatelser å få fast arbeid da man kun har en tillatelse for ett år å legge frem for arbeidsgiver. På denne måten passer norske myndigheter på å fortsette å holde dagens største asylsøker gruppe nede og hindre dem i å få fullverdige rettigheter.

Tiltakene som regjeringen og utlendingsforvaltningen bruker mot asylsøkere med udokumentert identitet har ikke den effekt at flere har med seg identitetspapirer når de kommer til Norge. Effekten er derimot at man hindrer likestilte rettigheter for mennesker som har fått innvilget oppholdstillatelse, man hindrer integrering og man gjør det svært vanskelig for tidligere asylsøkere å starte et normalisert liv. Alt dette til tross for at de har lagt frem pass for politiet.

UDI kom på banen for sent, politikernes hysteri ovenfor det de kaller identitetsløse asylsøkere har allerede tatt overhånd. Men vi håper at UDI følger opp dette og får roet ned hysteriet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet slik at man kan få en mer verdig behandling av mennesker på flukt og starte integreringsprosessen av asylsøkere og tidligere asylsøkere som har fått oppholdstillatelse.

Hanne Høglind Solidaritetsgruppa av SOS Rasisme i Oslo