Bakgrunn:
Hva sier internasjonale avtaler og konvensjoner
- De allierte maktene vedtok etter andre verdenskrig et forbud mot alle former for nazisme.
- FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering
Artikkel 4:
(...) Med sikte på dette og under tilbørlig hensyntagen til de prinsipper som er kommet til uttrykk i Menneskerettighetserklæringen og de rettigheter som er uttrykkelig oppregnet i artikkel 5 l denne konvensjon, skal konvensjonspartene blant annet:
a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;
b) erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder til rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltakelse i slik virksomhet eller slike organisasjoner; (...)
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
Artikkel 20:
1. Enhver form for krigspropaganda skal forbys ved lov.
2. Enhver tilskyndelse til nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering, fiendskap og vold, skal forbys ved lov.
- FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene
Artikkel 30:
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
- Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen
Art 10. Freedom of expression
(...)
2. The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, may be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed by law and are necessary in a democratic society, in the interests of national security, territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary.
- Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)
§ 135a
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering. (...) § 330 Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den som stifter eller deltager i en Forening, der ved Lov er forbudt, eller hvis Formaal er Forøvelse af eller Opmuntring til strafbare Handlinger, eller hvis Medlemmer forpligter sig til ubetinget Lydighed mod nogen.
Er Foreningens Formaal at forøve eller opmuntre til Forbrydelser, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.
Hvorfor forbud?
- Nazismen er ikke en hvilken som helst politisk retning. Ved nazismens røtter
hviler trusler om vold, apartheid og folkemord.
– Nazisymboler er symboler så nært knyttet til vold at det blir
naivt å snakke om symbolenes gammel-historiske betydning ved en “hverdagslig”
bruk av slike. Et hakekors betyr nazisme, nazisme betyr folkemord.
– Nazimusikk og andre effekter er det som selges for å finansiere voldsbruken.
– Nazikonserter og andre arrangementer samt internett er vurdert som nazistenes
viktigste rekrutteringsområder.
Hva med ytrings- og organisasjonsfriheten?
- Norge har forpliktet seg til å følge Menneskerettighetskonvensjonen
og de andre konvensjonene. Som vi så, har FN vurdert det slik at et forbud
mot nazisme ikke er i strid med ytringsfriheten.
– Nazisters frihet til å ytre seg, blir andres plikt til å la seg
forhåne. Nazismens fiender (dvs. de aller fleste vanlige mennesker) har
krav på et vern mot trusler om vold og drap. Friheten fra slike trusler
henger høyere enn at 150 norske nazister skal få rett til true
og mobilisere til “rasekrig”.
– Nazistene påberoper seg selv ytringsfrihet, men ler samtidig av et naivt
samfunn som gir dem det.
– En håndheving av samtlige tenkelige individuelle friheter medfører
frihet til å undertrykke. Frihet til å undertrykke medfører
en begrensning av andres friheter. Dette er både et filosofisk, juridisk
og mellommenneskelig paradoks. Det sier seg selv at vi ikke kan akseptere slike
“friheter”.
Vil de ikke gå under jorden?
- Jo, det vil de. De vil bli tvunget til å rekruttere i skjul, de vil
ikke få arrangere hat-konserter, og de vil ikke ha lov til å uniformere
seg. Dette er ikke farlig, det er nødvendig hvis vi skal klare å
knuse hver minste spore til nazisme.
– “Vil de ikke gå under jorden?” kan sies om alle forbud: forbud
mot voldtekt, ran, “vanlige” mord osv. Sannsynligvis ville det som
nå er kriminelt blitt mer synlig dersom det ble tillatt, men hvorfor skulle
det være ønskelig?
“Alle” er jo mot nazisme, og nazistene er så få. Er et forbud nødvendig?
- Ja, et forbud er nødvendig. Nazistene har selv vist at det å være få ikke begrenser deres aktiviteter. Ãn nazist er også en drapstrussel. De er ikke villige til å “vente til de har politisk flertall”, de vil begynne “rasekrigen” sin nå.
Vil et forbud fjerne nazismen?
- Nei, det vil det ikke. Men det vil gi et mye bedre utgangspunkt for oss som
er motstandere av nazismen, og tror på folkestyre og menneskers rettigheter.
Det eneste som kan fjerne nazismen fullt og helt, er en kontinuerlig kamp mot
alle former for rasisme; vanlige, anstendige mennesker mot en umenneskelig og
kriminell ideologi.
Vil fjerne rasismeparagrafen NRK Sámi radio 23.06.2010
Unge Høyre vil fjerne rasismeparagrafen fra straffeloven. De mener at dette vil styrke ytringsfriheten. Det sier leder for Unge Høyre, Henrik Asheim.
U om rasisme i Brumunddal NRK 13.01.2010
På nittitallet var U det kuleste NRK hadde å tilby ungdom. I oktober 1992 sendte de dette innslaget om Brumunddal og SOS Rasismes kamp der for å kjempe mot rasismen i bygda.
Diskriminering, hat og vold Ukeavisen Ledelse 21.09.2009
Familievold, diskriminering av innvandrere, hatkriminalitet, angrep på minoritetsgrupper og fengsling av barn er blant problemer med menneskerettighetene Norge rapporter om seg selv til FN.
Ta tak i grumset Hallingdølen 17.09.2009
Grums, uvitenheit eller dumskap? Kva var det som fekk ti prosent av elevane ved Ål vidaregåande skule til å røyste på det høgreekstreme partiet Vigrid?
Vigrid kommer ikke til debatt på Ringerike videregående skole Ringerikes Blad 25.08.2009
Partiet vil bare være representert på én av skoledebattene i Hønefoss.
Ungdomspatiene i Buskerud samler seg mot Vigrid Drammens Tidende 07.08.2009
Ungdomspartiene skal nå møtes for å diskutere en felles front mot Vigrid i skoledebattene.
Unge Høyre vil boikotte skoledebatter hvor Vigrid skal debattere Drammens Tidende 05.08.2009
Vigrid stiller i hele ni skoledebatter under valgkampen i Buskerud. Unge Høyre svarer med boikott og tror de andre partiene vil gjøre det samme.
Vil prøve å stanse Vigrid NRK 27.01.2009
Organisasjonen SOS Rasisme vil prøve å hindre at Vigrid stiller til valg neste år. Vigrid-grunnlegger Tore Tvedt har bekreftet at organisasjonen vil starte et politisk parti.