Bakgrunn:
Hva sier internasjonale avtaler og konvensjoner
- De allierte maktene vedtok etter andre verdenskrig et forbud mot alle former for nazisme.
- FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering
Artikkel 4:
(...) Med sikte på dette og under tilbørlig hensyntagen til de prinsipper som er kommet til uttrykk i Menneskerettighetserklæringen og de rettigheter som er uttrykkelig oppregnet i artikkel 5 l denne konvensjon, skal konvensjonspartene blant annet:
a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;
b) erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder til rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltakelse i slik virksomhet eller slike organisasjoner; (...)
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
Artikkel 20:
1. Enhver form for krigspropaganda skal forbys ved lov.
2. Enhver tilskyndelse til nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering, fiendskap og vold, skal forbys ved lov.
- FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene
Artikkel 30:
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
- Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen
Art 10. Freedom of expression
(...)
2. The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, may be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed by law and are necessary in a democratic society, in the interests of national security, territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary.
- Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)
§ 135a
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering. (...) § 330 Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den som stifter eller deltager i en Forening, der ved Lov er forbudt, eller hvis Formaal er Forøvelse af eller Opmuntring til strafbare Handlinger, eller hvis Medlemmer forpligter sig til ubetinget Lydighed mod nogen.
Er Foreningens Formaal at forøve eller opmuntre til Forbrydelser, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.
Hvorfor forbud?
- Nazismen er ikke en hvilken som helst politisk retning. Ved nazismens røtter
hviler trusler om vold, apartheid og folkemord.
– Nazisymboler er symboler så nært knyttet til vold at det blir
naivt å snakke om symbolenes gammel-historiske betydning ved en “hverdagslig”
bruk av slike. Et hakekors betyr nazisme, nazisme betyr folkemord.
– Nazimusikk og andre effekter er det som selges for å finansiere voldsbruken.
– Nazikonserter og andre arrangementer samt internett er vurdert som nazistenes
viktigste rekrutteringsområder.
Hva med ytrings- og organisasjonsfriheten?
- Norge har forpliktet seg til å følge Menneskerettighetskonvensjonen
og de andre konvensjonene. Som vi så, har FN vurdert det slik at et forbud
mot nazisme ikke er i strid med ytringsfriheten.
– Nazisters frihet til å ytre seg, blir andres plikt til å la seg
forhåne. Nazismens fiender (dvs. de aller fleste vanlige mennesker) har
krav på et vern mot trusler om vold og drap. Friheten fra slike trusler
henger høyere enn at 150 norske nazister skal få rett til true
og mobilisere til “rasekrig”.
– Nazistene påberoper seg selv ytringsfrihet, men ler samtidig av et naivt
samfunn som gir dem det.
– En håndheving av samtlige tenkelige individuelle friheter medfører
frihet til å undertrykke. Frihet til å undertrykke medfører
en begrensning av andres friheter. Dette er både et filosofisk, juridisk
og mellommenneskelig paradoks. Det sier seg selv at vi ikke kan akseptere slike
“friheter”.
Vil de ikke gå under jorden?
- Jo, det vil de. De vil bli tvunget til å rekruttere i skjul, de vil
ikke få arrangere hat-konserter, og de vil ikke ha lov til å uniformere
seg. Dette er ikke farlig, det er nødvendig hvis vi skal klare å
knuse hver minste spore til nazisme.
– “Vil de ikke gå under jorden?” kan sies om alle forbud: forbud
mot voldtekt, ran, “vanlige” mord osv. Sannsynligvis ville det som
nå er kriminelt blitt mer synlig dersom det ble tillatt, men hvorfor skulle
det være ønskelig?
“Alle” er jo mot nazisme, og nazistene er så få. Er et forbud nødvendig?
- Ja, et forbud er nødvendig. Nazistene har selv vist at det å være få ikke begrenser deres aktiviteter. Ãn nazist er også en drapstrussel. De er ikke villige til å “vente til de har politisk flertall”, de vil begynne “rasekrigen” sin nå.
Vil et forbud fjerne nazismen?
- Nei, det vil det ikke. Men det vil gi et mye bedre utgangspunkt for oss som
er motstandere av nazismen, og tror på folkestyre og menneskers rettigheter.
Det eneste som kan fjerne nazismen fullt og helt, er en kontinuerlig kamp mot
alle former for rasisme; vanlige, anstendige mennesker mot en umenneskelig og
kriminell ideologi.
Største nazimønstring i Berlin siden krigen Aftenposten 07.04.2003
Beskyttet av 4000 politifolk marsjerte tusener av NPD-tilhengere gjennom Berlins gater i går, i en høyreekstrem provokasjon som opprørte mange i inn- og utland. SOS Rasisme gjør oppmerksom på at det en utbredt oppfatning at det er forbud mot nazisme i Tyskland...
Neo-Nazi march sparks protests BBC 07.04.2003
A march through central Berlin by about 3,000 neo-Nazis has been diverted away from its planned route through the former Jewish quarter at the last minute.
SOS Rasisme gjør oppmerksom på at det en vanlig oppfatning at det er forbud mot nazisme i Tyskland...
Spylte vekk anti-nazistene Dagbladet 07.04.2003
Politiet rettet vannkanonene mot mot-demonstrantene som ville hindre 3000 nynazister fra å marsjere gjennom Berlin. - Min bestefar var ingen kriminell, sto det på en nazibanner.
SOS Rasisme gjør oppmerksom på at det en vanlig oppfatning at det er forbud mot nazisme i Tyskland...
Vil ikke sensurere radio Dagsavisen 07.04.2003
Nærradiokanalen Nite Rocket bør få prøve seg på lufta igjen, mener politikerne. Forrige gang drev kanalen rasistisk propaganda.
Hyller uniforms-forbudet Fædrelandsvennen 07.04.2003
Oddemarka skole får honnør fra forskerne for å ha innført forbud mot klesplagg som knyttes til det nynazistiske miljøet. Det skjedde fra nyttår i år, og konfliktene ble nærmest borte over natten.
Debuterte som antirasist Fædrelandsvennen 24.02.2003
Her gjør Camilla Thoresen (15) sin aller første jobb som antirasist.
Tenner et bål for Benjamin Romerikes Blad 26.01.2003
For to år siden ble Benjamin Hermansen drept av nynazister på Holmlia. Lørenskog SOS Rasisme inviterer til minnemarkering med stort bål på Skårersletta mandag kveld.
> Lørenskog SOS Rasisme (hjemmeside)
«Jeg har lyst til å drepe to negere» Dagbladet 19.01.2003
En 20-åring er dømt til 10 måneders ubetinget fengsel for rasistiske ytringer og legemsfornærmelse.
Dagsavisen og nynazistene Dagsavisen 07.01.2003
På lederplass 19. desember forsvarer Dagsavisen frifinnelsen av Terje Sjølie. Riksadvokaten konkluderer at nå må alt henlegges, og Norge bryter i dag med FNs rasediskrimineringskonvensjon og gir ikke lenger minoriteter beskyttelse mot rasistisk hets.
Sterke reaksjoner på rasisme-frikjennelse Aftenposten 17.12.2002
Flere reagerer sterkt på at Høyesterett tirsdag frikjente nynazisten Terje Sjølie for rasistiske utsagn. - Dette er et hardt slag for minoriteter i Norge, sier leder Nadeem Butt i Antirasistisk Senter.