Gå til meny
Publisert av AntirasisteN 07.05.2010
Mahsi Fjellhamar

AntirasisteN har besøkt den ene av de to brødrene som sitter i kirkeasyl i Lørenskog. Han forteller om broren som står i fare for å bli sendt til Afghanistan, politiets overgrep og det vanskelige livet i kirkeasyl.

AntirasisteN møter Mahsi, den yngste av to brødre, i Fjellhamar kirke fredag kveld. Han er akkurat som sist vi møtte han, blid og imøtekommende. I det lille rommet som de siste nå månedene har vært Mahsi og Jamshids hjem sitter også Sognepresten i Lørenskog, leder i menighetsrådet og en kirketjener.

Uten forvarsel ble de blant brødrenes nærmeste kontaktpersoner, men det er ikke tvil om at det har oppstått et reelt vennskap i løpet av det ni måneder lange kirkeasylet. Stemningen er selvsagt preget av nyhetene om Jamshid, men det er en uformell og god tone blant Mahsi og kirkens representanter.

Gode nyheter fra Strasbourg

Mens vi venter på lokalavisa Romerikes Blad får de tre aktivistene fra Lørenskog SOS Rasisme en oppdatering om situasjonen. Det første som blir tatt opp er en overraskende gladnyhet. Brødrenes advokat, Arild Humlen, har akkurat fått telefon fra presidenten i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg: Domstolen har nettopp varslet den norske regjeringen om å stanse utvisningen av Jamshid umiddelbart! Domstolen begrunner avgjørelsen med at det er reell risiko for dødsstraff om han blir returnert. Mahsi forteller at avgjørelsen gjelder fram til onsdag da det vil holdes et nytt dommermøte som skal ta stilling til videre oppfølging av saken.

De gode nyhetene gjør at vi kan senke skuldrene noen hakk mens Mahsi og sognepresten forteller videre.

Lurt av politiet

Mistankene våre om at politiet har brutt instruksen om å respektere kirkerommet og unnlate å arrestere kirkeasylanter blir raskt bekreftet. Mahsi forteller:

- Det startet med at Jamshid hadde brutt veitrafikkloven for en god stund siden, og politiet innkalte han til avhør 1. august i fjor.

Der fikk han beskjed om at han måtte sone 25 dager, og han godtok det. 3. august gikk vi i kirkeasyl og tenkte ikke så mye mer på det. Når han senere fikk varsel om soning skrev vi brev om at han sitter i kirkeasyl og derfor må vente med soning. Det virket som det var ok og vi hørte vi ikke noe mer, før 19 april. Da så jeg plutselig at en politibil parkerte utenfor kirka.

Noen minutter seinere stod det tre uniformerte politibetjenter inne på rommet vårt. Jamshid var i dusjen, og de må ha trodd at jeg var han. De sa bare “du må bli med oss til politistasjonen nå”. Jeg skjønte ikke hvorfor, og spurte om de visste at jeg satt i kirkeasyl. De svarte at de visste det, og at dette ikke gjaldt asylsaken vår.

Når Jamshid kom ut av dusjen måtte han vise legitimasjon, og så forklarte de at de bare ville gjøre et nytt avhør om trafikksaken. Han stolte på de og sa ja til å bli med, men på vei ut satt de på han håndjern. Når han kom til politistasjonen i Lillestrøm ble han aldri avhørt, han måtte bare sitte der hele kvelden uten noe informasjon. Neste dag ble han sendt til fengselet på Hamar for soning.

AntirasisteNs utsendte er rimelig overrasket over politiets overgrep mot kirkerommet og menighetens suverenitet. Det er tydeligvis sognepresten også, som ikke ble varslet om politiets aksjon. Han mener også det er lite troverdig at det lokale politiet ikke har hatt kontakt med utlendingsmyndighetene i denne saken.

- 16. april sender advokat Humlen en felles omgjøringsbegjæring til UNE, med nye opplysninger om at brødrene har konvertert til kristendom. Jamshid blir altså pågrepet 19. april og skal sone 25 dager, det vil si at han skulle tilbake til kirka torsdag 13. mai. Så allerede 7. mai kommer det endelige avslaget på omgjøringsbegjæringen, men bare til Jamshid. Her er det litt for mange sammentreff, sier sogneprest Tor Martin Synnes.

Et vanskelig liv

Romerikes Blad har kommet fram og tar en del bilder. Samtidig ringer andre medier til sognepresten. Mens han er ute og snakker med media spør Mahsi spør om vi vil ha en kopp te. Vi takker ja, og får en liten pause fra møtet. Mahsi forteller oss mer om hvordan hverdagen oppleves i et lite kirkeasyl.

- Det er tungt. Jeg har hatt vondt i hodet og kroppen hver dag siden vi kom hit. Jeg spiser mer hodepinetabletter enn godteriet som faren min har kjøpt til meg, smiler han.

- Det har vært enda verre de siste tre ukene, uten Jamshid. Med han her hadde jeg i alle fall noen å krangle med, og selvfølgelig le og tulle eller spille biljard. Nå sitter jeg mye stille. Jeg prøver å bevege meg litt, men det er ikke så lett her. Jeg har også mistet matlysten, i dag har jeg ikke spist i det hele tatt.

Det er tydelig på de kirkeansatte at de er bekymret for Mahsis situasjon, men de er samtidig flinke til å muntre han opp og motivere til å holde kropp og sinn i gang.

Kirken reagerer

Sognepresten er tilbake. Han har snakket med både Romerikes Blad og Vårt Land. Snart forteller også lederen for menighetsrådet, Johannes Morken, at han har fått kontakt med en stortingsrepresentant som vil ta fatt i saken på mandag. Menighetsrådet i Lørenskog har til nå hatt en litt tilbakeholden linje ovenfor kirkeasylantene. De har ikke tatt stilling til den konkrete saken, men har samtidig latt de bo i kirken. Den siste tidens utvikling, først med dåpsseremonier i kirken og så politiets uventede inngrep, synes å ha gitt menigheten et nytt engasjement. Sognepresten forklarer:

- Som jeg svarte til en journalist nå. Jeg mener Jamshid må få komme tilbake til kirkeasylet når trafikkdommen er sonet ferdig torsdag, hvis ikke har politiet lurt han. Spesielt nå som Menneskerettighetsdomstolen er involvert og brødrenes advokat vurderer rettslig prøving. Så må det få lov til å bli her i kirka til saken er helt avgjort.

Falske konvertitter?

Dagens avslag fra UNEs slår fast at det er lite troverdig at brødrene virkelig har konvertert til kristendommen. En argumentasjon som SOS Rasismes aktivister har hørt i mange asylsaker den siste tiden. Vi får imidlertid høre om en grundig prosess fram mot dåpsseremoniene som fant sted 14. mars. Mahsi viser oss entusiastisk bildene fra seremonien, der to hvitkledde brødre døpes foran en full kirkesal.

- Vi gikk på kurs 1-2 ganger i uka, akkurat som konfirmanter. Vi lærte masse om kristendommen før vi tok steget ut og konverterte, forteller han. Sognepresten supplerer:

- Vi har hatt alvorlige samtaler med Jamshid og Mahsi, både om troen og hvilke konsekvenser en konvertering kan bety hvis de må tilbake til Afghanistan. Jeg har sett to reflekterte gutter som vet hva de vil. Lørenskog SOS Rasismes aktivister legger til at UNE spiller et farlig spill med konvertitters liv, veldig mange vil være i fare ved retur

Det siste poenget er det heldigvis noen som er enige med oss i, selv om de sitter helt nede i Strasbourg.

AntirasiteN kommer tilbake med flere artikler. Sjekk alltid www.sos-rasisme.no for løpende nyheter.

Besøk også Facebook-gruppa for brødrene

Flere artikler om saken: