Appell fra Krystallnatta i Oslo
Vi publiserer her Ola Melbye Pettersens appell i forbindelse med Krystallnatta 2010 i Oslo.
Vi er samlet i kveld for å minnes årsdagen for Krystallnatta. En natt som skulle bli en av de mest grusomme og tragiske i rasismens historie.
Natt til 10. november 1938 ble det gitt ordre om at jødeforfølgelsene for alvor skulle begynne. Nazistenes politi stod bak det som skulle framstå som folkelige opptøyer – jakten på fiender av den «ariske rasen» var i gang:
Synagoger ble påtent, jøder ble arrestert, mishandlet og drept. Tusenvis av butikker ble rasert, og igjen lå det bare knust glass – derav navnet “Krystallnatta”.
Da nazistene tapte krigen i 1945 var folkemordet på 6 millioner jøder et faktum. Andre minoriteter, fagforeningsfolk, funksjonshemmede og andre som ikke passet inn i nazistenes verdensbilde – ble også ofre for dødens ideologi.
Hvordan kunne det skje?
Det er viktig å huske at jødehatet ikke bare var Hitlers idé. Jødene var blitt forfulgt som gruppe i Europa i lang tid. Også i Norge hadde vi rasistiske lover som forbød jøder adgang til riket, og helt fram til 30-tallet ble jøder på flukt fra nazistene nektet beskyttelse her.
Selv om Norge deltok i krigen mot nazi-Tyskland kan vi altså ikke fri oss fra ansvaret for jødenes skjebne. Det er et ansvar som forplikter oss også i dag.
Mange i Norge tror at et Holocaust aldri kan skje igjen. Noen tror at nazismen og rasismen døde ut med Hitler – dessverre er det ikke sånn.
Det blåser i dag en kald vind over store deler av Europa: Rasistiske, fascistiske og rene nazistiske partier vokser seg stadig sterkere i land som Russland, Tyskland, England, Italia – og ikke minst i vårt naboland Sverige. For de som tør å se er likhetene med 30-tallets antijødiske voldspropaganda skremmende.
Én synlig forskjell er at fiendebildet har blitt oppdatert. De fleste av de rasistiske gruppene har byttet ut ordet “jøde” med “muslim”.
De som fortsatt tror at bølgen av angrep mot helt vanlige europeiske muslimer, handler om religionskritikk (eller “krig mot terror”) må derfor åpne øynene – før det er for sent!
Jødeforfølgelsen startet også på et såkalt religiøst grunnlag, men endte opp i et rasistisk folkemord.
Hvis vi nå lar uskyldige muslimer stå alene mot den nye bølgen av nazisme og fascisme i Europa vil historien gjenta seg, og den vil ikke bare ramme muslimer – på samme måte som også millioner av ikke-jøder måtte gi sitt liv under 2. verdenskrig.
Pastor Martin Niemûllers dikt er dessverre like aktuelt i dag:
Først kom de for å ta kommunistene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner.
Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homofil.
Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.
Diktet er et godt eksempel på hva som kan skje dersom vi lukker øyne og ører for det som skjer i Europa i dag.
Rasismen lever også i Norge, selv om de nazistiske gruppene her er marginale. De er små på grunn av norske antirasisters utrettelige kamp etter krigen – hver eneste spire til nazistisk organisering har blitt slått tilbake.
Derfor må vi også fortsette kampen for et forbud mot nazistisk organisering. Etter 2. verdenskrig forpliktet Norge og de andre landene i FN seg til å forby nazistisk organisering. Allikevel får norske nazister fritt spillerom på Internett, og anmeldelser etter rasismeparagrafen (§135a) henlegges før de har fått en skikkelig vurdering. FN har slått fast at norsk rettspraksis er i strid med den internasjonale konvensjonen mot rasisme.
I 30-årene sto verdenssamfunnet og så på mens Hitler mante til rasekrig mot jødene. I dag blir vi tvunget til å se på at kjente nazister og rasister sprer den samme hat-propagandaen mot jøder og muslimer på Internett og i enkelte lokalmiljøer.
Men den viktigste kampen vil aldri stå i rettssalene eller her på Stortinget. Det er flertallet av vanlige folk som må engasjere seg, møte og konfrontere rasismen overalt i samfunnet. Kun slik kan vi bekjempe rasismen og nazismen fullt og helt.
Alle her i dag må ta ansvar for å få med familie, venner og bekjente i denne kampen. Den som tier, samtykker.
Vi vil aldri glemme Krystallnatta og Holocaust.
Kamp mot all rasisme! Kamp mot all nazisme!
Takk for meg.