De papirløses mange ansikter
Familien på fire kom til Norge som asylsøkere i 2003 og fikk avslag på asylsøknaden året etter. I snart åtte år har de levd som papirløse flyktninger i Norge.
Det har vært mye oppmerksomhet rundt Maria Amelie-saken den siste tida. Men hun er langt fra den eneste papirløse som lever i Norge. Enkelte kilder hevder at så mange som 40.000 mennesker i Norge bor her som papirløse.
SOS Rasisme har møtt den kurdiske familien Hussain. De er papirløse i Norge og vil høyst sannsynlig bli utsatt for forfølgelse, arrestasjon og tortur om de blir sendt ut av landet og tilbake til hjemlandet Syria. Den førtitre år gamle trebarnsmoren Gula ser eldre ut enn hun er. Situasjonen som papirløs de siste sju årene har tatt på henne. Mannen var politisk aktiv i hjemlandet og måtte flykte for elleve år siden. Ingen vet hvor han befinner seg i dag.
- Vi risikerer å bli hjemsendt hele tida. Hver dag er lang som et år. Vi er redde hele tida, har problemer med å spise og sove, og vi er deprimerte, forteller mora.
- Syria er ikke vårt hjemland
Barna går på skole og prater begge bedre norsk enn de kan kurdisk. Sønnene Hezel (15) og Shahin (14) er samstemte i sin dom: Syria er ikke vårt hjemland.
- Det eneste jeg husker fra Syria er at lærerne slo oss og tvang oss til å prate arabisk, forteller yngstemann Shahin.
Her i Norge har de derimot utvikla «dør-skrekk»: Hver gang det banker på døra frykter de at det er politiet som er der for å arrestere dem og sende dem til hjemlandet. Familien på fire bor på en leilighet som er mellom tolv og femten kvadratmeter stor. Det gjør det vanskelig for barna å få seg venner, for i velstands-Norge i 2011 er det flaut å invitere klassekamerater hjem til en så liten leilighet. De lever av det som venner klarer å skaffe dem – ingen av dem jobber svart.
- Bare i løpet av de tre første ukene i januar har 33 kurdere fra Syria fått endelig avslag på asylsøknadene sine, forteller Sherwan Omar, leder i Kurdisk gruppe i SOS Rasisme og i Foreningen for syriske kurdere i Norge – KKSN.
Kollektivt avslag i stedet for individuell behandling?
- Det virker som om avslagene gis kollektivt, til tross for at vi hadde rett i våre antakelser om at den syriske statsborgeren Abdulkarim Hossain kom til å bli utsatt for tortur dersom norske myndigheter tvangsutsendte ham på høsten i fjor. Vi fikk rett i dette og har bevist det overfor norske myndigheter. Likevel nekter de å gjøre noe, forteller han videre.
Staten Syria har hverken presse-, organisasjons- eller ytringsfrihet. Siden det kurdiske opprøret i 2004 har minst 48 kurdere blitt drept mens de har avtjent verneplikt i den syriske hæren. De to guttene i familien er i en slik alder at det snart er aktuelt med militærtjeneste dersom de blir sendt tilbake til Syria.
- Kurdere kan heller ikke eie jord, kun arabere kan kjøpe jord og drive med landbruk. Dette gjør at mange kurdere rett og slett ikke har noe levebrød, sier Sherwan før han legger til at det er alle disse faktorene som driver kurdere i Syria til masseflukt – det er ikke drømmen om et liv i overflod i Vesten.
- Gi oss amnesti!
Vi spør familien hva de mener bør gjøres for å løse situasjonen de er i. Og svaret er unisont: Vi må gis amnesti.
- Jeg må få mulighet til å ta meg av barna mine på vanlig vis, sier Gula til AntirasisteN.
- Min bønn til Norge og norske myndigheter er enkel: La oss få opphold slik at barna mine i det minste får oppleve litt av barndommen. De har mista nok av den, avslutter hun.
Men Sherwan Omar har mer på hjertet:
- Dette er politikk. Særlig Arbeiderpartiet tror de kan høste flere stemmer på en streng og inhuman innvandringspolitikk. Men folk faller ikke for dette. Jens Stoltenberg kan iallfall glemme stemmer fra oss syriske kurdere ved høstens kommunevalg!