Gå til meny
Publisert av SOS Rasisme 22.01.2011

En rekke organisasjoner har på initiativ av Nansenskolen signert dette åpne brevet om situasjonen for de papirløse, deriblant SOS Rasisme.

Vi er takknemlig for at Maria Amelie og hennes hjelpere har fortalt en historie om hva det vil si å være “papirløs” flyktning i Norge. Nå vil vi rette oppmerksomheten mot de mange andre “papirløse”.

Noen er integrert og gjør en arbeidsinnsats for Norge, mens andre holder på å gå til grunne i gatene i norske byer. Det er mange fortellinger. Ingen er like.

Det finnes mange “papirløse” flyktninger i alle europeiske land. Det er et problem som intet land har greid å kvitte seg med selv når hæren sendes ut i gatene som i Italia. Derfor har de det store flertallet av land i EU gjennomført regulariseringer eller amnestier som gir flere innen denne gruppen oppholdstillatelse. Norge som har færre «papirløse» enn de aller fleste andre land er her en sinke.

Slike regulariseringer støttes også av mange partier som er innvandringsfiendtlige. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er verre. Å la folk leve «papirløst» gjør dem til lette offer for kyniske sjefer som vil la dem gå for slavelønn, eller for kriminelle. De blir definert ulovlige, og blir et problem for lov og orden i et samfunn. Dessuten representer mange av dem en sløsing med god arbeidskraft. De ønsker å få lov til å arbeide, bidra til fellesskapet og betale skatt.

Våre argumenter går imidlertid ut over egeninteresse for oss som er statsborgere. De “papirløse” lever et nedverdigende liv uten rett til arbeid og utdannelse, med dårlig adgang til helsestell, ofte i akutt nød, i konstant frykt det er bare frykten for returen til deres hjemland som gjør at de holder ut. Noen er også i en situasjon hvor de heller ikke vil bli sluppet inn i sine hjemland ved tilbakesending og er såkalt ureturnerbare. Det finnes mennesker i Norge som har levd slik i over 15 år.

Menneskerettigheter er noe du har fordi du er menneske og ikke fordi du har et pass. Fridtjof Nansens arbeid for flyktninger, Nansenpasset og menneskerettighetserklæringen i 1948, brøt med den gamle europeiske egosentriske nasjonalismen om at menneskerettigheter bare kan gis til statsborgere.

Vi som underskriver dette har forskjellig syn på norsk asyl- og innvandringspolitikk. Men vi ber om noen endringer som er moderate, og som vi tror kan samle et stort flertall i folket og Stortinget.

  • Hensynet til «barns beste» (Barnekonvensjonen) må føre til at barn som har levd i Norge i lang tid (for eksempel tre – fire år regnet fra ankomst) må få opphold.
  • Alle mennesker må få rett til helsetjenester.
  • Regjeringen må utarbeide en bestemmelse hvor det er en grense for hvor lenge et menneske uansett alder kan være i Norge ulovlig. I utarbeidelsen av konkrete regler er det naturlig å ta hensyn blant annet til spørsmål om brudd på straffeloven.

Argumentet om at en slik regulering vil føre til økt antall såkalt «ubegrunnede» asylsøknader har ikke blitt bevist. Tvert om har en grundig empirisk undersøkelse av slike ordninger i andre europeiske land vist at dette ikke fører til noen merkbar endring.

Argumentet om at det ikke er rettferdig å la noen slippe nå, fordi man har «vært brutal» før, faller på sin egen logikk. Når man har vært ufornuftig og brutal før, hjelper det ikke å gjøre det om igjen.

I mellomkrigstiden ga Nansenpasset identitet og reisemulighet til ca. 450.000 statsløse flyktninger, og reddet tusenvis av liv. Det viktigste storting og regjering kan gjøre i året vi feirer 150 år etter Fridtjof Nansens fødsel, er å få på plass et regelverk i Nansenpassets ånd, som vil gi identitet og verdighet tilbake til mennesker. Da kan vi leve opp til Nansens motto: “Politikk er praktisk nestekjærlighet”.

Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, rektor Dag Hareide

Nansen Fredssenter, daglig leder Norunn Grande

Advokatforeningen, leder Berit Reiss-Andersen

Amnesty International Norge, generalsekretær John Peder Egenæs

Redd Barna, Tove R. Wand, generalsekretær

Norges Kristne Råd, generalsekretær Ørnulf Steen

Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, generalsekretær

Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, president

Biskop Helga Haugland Byfuglien, preses, Borg

Biskop Ole Christian Kvarme – Oslo

Biskop Solveig Fiske – Hamar

Konst. Biskop Davis Gjerp Tunsberg

Biskop Olav Skjevesland – Agder og Telemark

Biskop Erling Pettersen – Stavanger

Biskop Halvor Nordhaug – Bjørgvin

Biskop Ingeborg Midttømme – Møre

Biskop Tor Singsaas – Nidaros

Biskop Tor Berger Jørgensen – Sør-Hålogaland

Biskop Per Oskar Kjølaas – Nord-Hålogaland

Norsk Folkehjelp, Orrvar Dalby, fungerende generalsekretær

Norsk Folkehjelp Ungdom, Solveig Igesund, leder

Oslo Katolske Bispedømme

Caritas Norge, Kari-Mette Eidem, generalsekretær

Helsingforskomiteen Bjørn Engesland, generalsekretær

Kirkens Bymisjon Sturla Stålsett, generalsekretær

Røde Kors Ungdom, Knut Sverre, leder

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), generalsekretær Ann-Magritt Austenå

Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, leder

Rettspolitisk forening Nora Hallén, leder

Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) Gunhild Vehusheia, daglig leder

Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, generalsekretær

Mellomkirkelig råd Berit Hagen Agøy, generalsekretær

Norsk Folkehøgskolelag, leder Lars Sigve Meling

Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, leder Edgar Fredriksen

PRESS Redd Barna Ungdom, Tirill Sjøvoll, leder

Humanistisk Ungdom, Dan-Raoul Husebø Miranda, leiar

Holistisk Forbund, leder Anne K. Ramberg-Moh

Rådgivningsgruppa i Trondheim, Bernt Hauge, daglig leder

Vergeforeningen Følgesvennen, Hilde Krogh, styreleder

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), organisasjonsleder Gerd Fleischer

Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN), leder Sherwan Omar

Peoplepeace, leder Tormod Bakke

MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, leder Fakhra Salimi

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) Erik Høidahl, generalsekretær

Det iranske flyktningrådet i Norge, Reza Sharkanloo

Juss-Buss, leder Kirsten Vikesland Mæhle

Afghan Refugee Committee (ARC)

Scandinavian Aid Foundation, Bjørg Irene Karlsen, styreleder

Norges kristelege studentforbund, Marte Hovda Ottesen, leder

Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Akhenaton de Leon, daglig leder

SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen, leder

Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, generalsekretær

www.papirlose.no (Kampanjen: “Ingen mennesker er ulovlige”)