Et brev til regjering og storting i Nansenåret

En rekke organisasjoner har på initiativ av Nansenskolen signert dette åpne brevet om situasjonen for de papirløse, deriblant SOS Rasisme.
Vi er takknemlig for at Maria Amelie og hennes hjelpere har fortalt en historie om hva det vil si å være “papirløs” flyktning i Norge. Nå vil vi rette oppmerksomheten mot de mange andre “papirløse”.
Noen er integrert og gjør en arbeidsinnsats for Norge, mens andre holder på å gå til grunne i gatene i norske byer. Det er mange fortellinger. Ingen er like.
Det finnes mange “papirløse” flyktninger i alle europeiske land. Det er et problem som intet land har greid å kvitte seg med selv når hæren sendes ut i gatene som i Italia. Derfor har de det store flertallet av land i EU gjennomført regulariseringer eller amnestier som gir flere innen denne gruppen oppholdstillatelse. Norge som har færre «papirløse» enn de aller fleste andre land er her en sinke.
Slike regulariseringer støttes også av mange partier som er innvandringsfiendtlige. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er verre. Å la folk leve «papirløst» gjør dem til lette offer for kyniske sjefer som vil la dem gå for slavelønn, eller for kriminelle. De blir definert ulovlige, og blir et problem for lov og orden i et samfunn. Dessuten representer mange av dem en sløsing med god arbeidskraft. De ønsker å få lov til å arbeide, bidra til fellesskapet og betale skatt.
Våre argumenter går imidlertid ut over egeninteresse for oss som er statsborgere. De “papirløse” lever et nedverdigende liv uten rett til arbeid og utdannelse, med dårlig adgang til helsestell, ofte i akutt nød, i konstant frykt det er bare frykten for returen til deres hjemland som gjør at de holder ut. Noen er også i en situasjon hvor de heller ikke vil bli sluppet inn i sine hjemland ved tilbakesending og er såkalt ureturnerbare. Det finnes mennesker i Norge som har levd slik i over 15 år.
Menneskerettigheter er noe du har fordi du er menneske og ikke fordi du har et pass. Fridtjof Nansens arbeid for flyktninger, Nansenpasset og menneskerettighetserklæringen i 1948, brøt med den gamle europeiske egosentriske nasjonalismen om at menneskerettigheter bare kan gis til statsborgere.
Vi som underskriver dette har forskjellig syn på norsk asyl- og innvandringspolitikk. Men vi ber om noen endringer som er moderate, og som vi tror kan samle et stort flertall i folket og Stortinget.
- Hensynet til «barns beste» (Barnekonvensjonen) må føre til at barn som har levd i Norge i lang tid (for eksempel tre – fire år regnet fra ankomst) må få opphold.
- Alle mennesker må få rett til helsetjenester.
- Regjeringen må utarbeide en bestemmelse hvor det er en grense for hvor lenge et menneske uansett alder kan være i Norge ulovlig. I utarbeidelsen av konkrete regler er det naturlig å ta hensyn blant annet til spørsmål om brudd på straffeloven.
Argumentet om at en slik regulering vil føre til økt antall såkalt «ubegrunnede» asylsøknader har ikke blitt bevist. Tvert om har en grundig empirisk undersøkelse av slike ordninger i andre europeiske land vist at dette ikke fører til noen merkbar endring.
Argumentet om at det ikke er rettferdig å la noen slippe nå, fordi man har «vært brutal» før, faller på sin egen logikk. Når man har vært ufornuftig og brutal før, hjelper det ikke å gjøre det om igjen.
I mellomkrigstiden ga Nansenpasset identitet og reisemulighet til ca. 450.000 statsløse flyktninger, og reddet tusenvis av liv. Det viktigste storting og regjering kan gjøre i året vi feirer 150 år etter Fridtjof Nansens fødsel, er å få på plass et regelverk i Nansenpassets ånd, som vil gi identitet og verdighet tilbake til mennesker. Da kan vi leve opp til Nansens motto: “Politikk er praktisk nestekjærlighet”.
Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, rektor Dag Hareide
Nansen Fredssenter, daglig leder Norunn Grande
Advokatforeningen, leder Berit Reiss-Andersen
Amnesty International Norge, generalsekretær John Peder Egenæs
Redd Barna, Tove R. Wand, generalsekretær
Norges Kristne Råd, generalsekretær Ørnulf Steen
Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, generalsekretær
Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, president
Biskop Helga Haugland Byfuglien, preses, Borg
Biskop Ole Christian Kvarme – Oslo
Biskop Solveig Fiske – Hamar
Konst. Biskop Davis Gjerp Tunsberg
Biskop Olav Skjevesland – Agder og Telemark
Biskop Erling Pettersen – Stavanger
Biskop Halvor Nordhaug – Bjørgvin
Biskop Ingeborg Midttømme – Møre
Biskop Tor Singsaas – Nidaros
Biskop Tor Berger Jørgensen – Sør-Hålogaland
Biskop Per Oskar Kjølaas – Nord-Hålogaland
Norsk Folkehjelp, Orrvar Dalby, fungerende generalsekretær
Norsk Folkehjelp Ungdom, Solveig Igesund, leder
Oslo Katolske Bispedømme
Caritas Norge, Kari-Mette Eidem, generalsekretær
Helsingforskomiteen Bjørn Engesland, generalsekretær
Kirkens Bymisjon Sturla Stålsett, generalsekretær
Røde Kors Ungdom, Knut Sverre, leder
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), generalsekretær Ann-Magritt Austenå
Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, leder
Rettspolitisk forening Nora Hallén, leder
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) Gunhild Vehusheia, daglig leder
Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, generalsekretær
Mellomkirkelig råd Berit Hagen Agøy, generalsekretær
Norsk Folkehøgskolelag, leder Lars Sigve Meling
Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, leder Edgar Fredriksen
PRESS Redd Barna Ungdom, Tirill Sjøvoll, leder
Humanistisk Ungdom, Dan-Raoul Husebø Miranda, leiar
Holistisk Forbund, leder Anne K. Ramberg-Moh
Rådgivningsgruppa i Trondheim, Bernt Hauge, daglig leder
Vergeforeningen Følgesvennen, Hilde Krogh, styreleder
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), organisasjonsleder Gerd Fleischer
Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN), leder Sherwan Omar
Peoplepeace, leder Tormod Bakke
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, leder Fakhra Salimi
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) Erik Høidahl, generalsekretær
Det iranske flyktningrådet i Norge, Reza Sharkanloo
Juss-Buss, leder Kirsten Vikesland Mæhle
Afghan Refugee Committee (ARC)
Scandinavian Aid Foundation, Bjørg Irene Karlsen, styreleder
Norges kristelege studentforbund, Marte Hovda Ottesen, leder
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Akhenaton de Leon, daglig leder
SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen, leder
Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, generalsekretær
www.papirlose.no (Kampanjen: “Ingen mennesker er ulovlige”)