Adresseavisen har den siste tiden hatt fokus på voldtekter i Trondheim. I seg selv er dette en veldig viktig sak, men vinklingen er ikke noe å glede seg over. Avisen bruker en rapport som Oslo-politiet har laget for å klistre ordet “voldtekt” til folk med minoritetsbakgrunn. Siden folk med utenlandsk opprinnelse er såkalt overrepresentert på statistikken for overfallsvoldtekt, skapes et inntrykk av at voldtekt kan stoppes med streng innvandringspolitikk og at voldtekter begås av innvandrere. Dette er ren rasisme. De fleste voldtekter i Norge er ikke overfallsvoldtekter, men skjer i hjemmet eller blant “venner” på fest. De færreste voldtekter begås av minoriteter. Men Adresseavisen fokuserer istedet på et lite mindretall av voldtektene og gir det hele en ekkel rasistisk vri. Enkeltmennesker blir svært feilaktig talspersoner for hele nasjoner og ulike kulturer. Ville det ha vært riktig å si at nordmenn er pedofile mordere, fordi drapsmennene fra Baneheiasaken het Kristiansen og Andersen, eller da norske nazister tok Benjamin Hermansen av dage?

I forbindelse med denne saken har statsministeren stilt opp til intervju med Adresseavisen. Stoltenberg forsøker å opptre som sympatisk, og bruker dette intervjuet til å promotere og være en god ambassadør for Festning Europa: En felles europeisk asylpolitikk som hvert år krever tusenvis av offer når flyktninger dør på europeiske strender, drukner i middelhavet eller sendes tilbake til tortur og dødsstraff.

Var det virkelig viktigheten av temaet voldtekt som skulle belyses, eller er det kun enda en serie utspill som rammer menn med mørkt hår og brunere hud? Dersom poenget med denne artikkelserien var å ta tak i jentene som har blitt utsatt for disse overfallene, kunne media ha kommet på banen mye raskere. Saken vies oppmerksomhet først etter lang tid er gått, og mediene mangler noe å fylle avissidene med. Når en som journalist skriver saker, skal vedkommende tenke på virkninger og konsekvenser av sakene. Gir det folk handlekraft og kunnskap til å ta tak i saken,eller forsterker det falske skiller mellom mennesker?

Sakene fremstilles på hodet: “Gjerningsmenn av utenlandsk opprinnelse” dominerer debatten. Det politiet selv sier i en annen vending, er at det kun er svært få av alle voldtekter som faktisk anmeldes på landsbasis. Det er ingen som stiller spørsmål om hvorvidt de omtalte voldtektene anmeldes og får fokus, fordi gjerningspersonen er mørk. De fleste voldtekter skjer av noen man kjenner. Det er veldig få mennesker som anmelder folk de kjenner og de færreste voldtekter blir begått av folk med minoritetsbakgrunn. Det blir også referert til statistikken i Trondheim.

Her hevdes det: “også i Trondheim er gjerningsmennene i fire av fem saker beskrevet som afrikanere eller menn fra Midtøsten”. Hva sier dette oss? For det første; det blir ikke i denne setningen nevnt om det er snakk om anmeldelser i Trondheim, eller om det dreier seg om alle voldtekter som begås. Vi vet at en veldig liten andel av alle voldtekter anmeldes, og det er god grunn til å si at voldtekter hvor folk med en annen etnisk bakgrunn begår gjerningen er sakene som anmeldes. Dette forteller oss at det kun er en liten andel folk med «innvandrerbakgrunn» som begår slike gjerninger. Majoriteten kan altså være «etnisk norske». Men skal det ha noe å si hvor gjerningsmannen har sitt opphav? Nei.

Vi skal vende tilbake til konsekvenser for uskyldige mennesker med mørkt hår og mørk hud. Konsekvensene blir at folk ikke får bolig, at folk ekskluderes og diskrimineres ut av arbeidsmarkedet, at folk blir urettferdig stemplet og behandlet som kriminelle og overfallsmenn i gatene. Politiet har mange uheldige episoder med rasismesaker bak seg. Disse sakene føyer seg inn i en slik uheldig og uakseptabel tradisjon. Jeg kan vedde på at det er altfor mange der ute, som kritiserer voldtektene ut fra et rasistisk menneskesyn, og ikke ut fra vurderingen av hvor skadelige slike overgrep er – uavhengig av hvem som gjennomfører dem. Politiet har bidratt effektivt til at denne debatten nå styres av politiet og folk som vil bruke denne saken til inntekt for sine rasistiske holdninger.

Statsministeren sier til Adressa at folk skal kunne føle seg trygge, når de ferdes i gatene. Er dette kun forbeholdt “etnisk norske”? Tenker Stoltenberg og media på all minoritetsungdom som føler seg stemplet og uglesett, og som føler at de ikke kan ta seg en tur ut, uten at de blir beskuet eller stoppet?

Mehrnaz Bamdadsoofi

Aktivist i Trøndelag SOS Rasisme