SOS Rasisme har i lengre tid arbeidet sammen med flyktninger fra Etiopia. En del av dem har organisert seg som medlemmer hos oss for å arbeide for sine rettigheter som asylsøkere i Norge. Vi har intervjuet Zelalem Temesgen Terfasa, som nå har fått to avslag på sin søknad om hvorfor folk flykter fra Etiopia og hvordan Norge tar imot dem.

Hvorfor har du flyktet?

- Jeg tilhører den største folkegruppen i Etiopia – oromo-folket. Vi utgjør nesten halvparten av befolkningen, men er politisk marginalisert. Etiopias økonomi er veldig avhengig av ressursene i Oromia – både menneskelige ressurser og naturressurser.

Likevel er oromofolket et av de fattigste og mest terroriserte urfolkene i Afrika. Regimet som har makten i Etiopia kommer fra eliten av Tigray-folket, et folkeslag som utgjør om lag seks prosent av befolkningen. Etiopias elite får sterk støtte blant annet fra USA (Etiopia er nest største mottaker av amerikansk støtte til afrikanske stater, med Egypt på førsteplass), men har minimal støtte i folket.

- De hersker gjennom overvåking, vold og omfattende undertrykking av all opposisjon. Som oromo ble det etter hvert umulig for meg å godta denne situasjonen og jeg engasjerte meg for at oromo-folket, og alle folk i Etiopia, skulle få realisert sine demokratiske rettigheter, sier Terfasa.

Aksepterte ikke plyndring av folkets ressurser

Han forteller at undertrykkelsen av folket hans og plyndringen av Oromias naturressurser gjorde at han ikke kunne være stille.

- Som akademiker forsket jeg på overtakelse av land og skrev faglig kritikk av regimets plyndring av jorda i Oromia. Jeg engasjerte meg politisk og uttalte meg offentlig mot regimet. Dette gjorde at jeg havnet i en livsfarlig situasjon. Jeg var en av tusenvis av studenter som ble terrorisert, fengslet og torturert av regimet. Jeg var ikke trygg på noe vis og måtte forlate landet mitt for å overleve.

Situasjonen i Etiopia er godt kjent for internasjonale observatører. Anerkjente internasjonale institusjoner (som Human Rights Watch, USAs utenriksdepartement og Amnesty International) levner liten ære til regimet i Etiopia. Det regnes som et av verdens mest korrupte og undertrykkende.

Dagens regime kommer fra en av flere frigjøringsorganisasjoner som i 1991 kastet det Sovjet-støttede Derg-regimet. Etter maktskiftet tok en av disse organisasjonene – Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) – all makt, gjennom å skyve vekk de andre frigjøringsorganisasjonene. Undertrykkelsen av den oromiske frigjøringsfronten (OLF) startet med en gang.

Arbeid for demokratiske og nasjonale rettigheter

Ogadenernes nasjonale frigjøringsfront (ONLF) ble drevet ut av parlamentet først i 1995. Titusener av aktivister og ledere fra disse organisasjonene ble tvunget på flykt, fengslet eller drept. Zelalem Temesgen Terfasa valgte likevel å støtte OLF og deres arbeid for det de beskriver som demokratiske og nasjonale menneskerettigheter for oromoene og alle folkeslag på Afrikas horn (Øst-Afrika).

Terfasa forteller at gjennom sine tjue år ved makta, har TPLF (makthavernes organisasjon) gjort sitt beste for å lamme all opposisjon, gjennom militæret, sikkerhetstjenestene og andre statlige institusjoner som domstolene og politiet.

Hvem er oromofolket?

Oromoene er en urbefolkning på Afrikas horn og har levd der i tusenvis av år. Lenge var samfunnet organisert i det ur-demokratiske Gadaa-systemet. Etiopia er det eneste landet i Afrika som ikke var europisk koloni i løpet av 1800-tallet. Oromoene ble likevel kolonisert – men av afrikanere i stedet for europeere. Disse undertrykket brutalt oromisk språk, kultur, religion og politikk. Etiopias befolkning er for øvrig delt i over åtti folkegrupper som snakker nesten nitti forskjellige språk i tillegg til engelsk, forklarer han.

En av verdens største folkegrupper

- Oromia – oromofolkets land – strekker seg tvers gjennom Etiopias indre. Hovedstaden Addis Ababa (Finfinne på oromisk) er omsluttet av Oromia. Oromoene er en av verdens største folkegrupper og teller rundt førti millioner. Dette gjør dem også til den største folkegruppen på Afrikas horn. Den oromiske frigjøringsfronten OLF har sterk støtte blant nesten alle oromoer, mener Terfasa.

Hvordan er du blitt mottatt av Norge?

- Jeg har nå fått endelig avslag på min asylsøknad. Utlendingsnemda (UNE) tror ikke at jeg er i så stor fare for å bli forfulgt i Etiopia. I en rapport fra statens sakkyndige (Landinfo) hevdes det at man ikke kan bevise at Etiopia i dag forfølger aktivister i opposisjonelle organisasjoner som OLF. Ifølge disse er det bare de mest ledende og kjente opposisjonelle som risikerer dette. Dessverre er dette helt feil. Alle som reiser kritikk mot regimet og alle som engasjerer seg politisk mot regimet er i livsfare. Alle risikerer fengsel eller det som verre er. Spesielt oss som aktivt støtter en av de store frigjøringsfrontene som regimet stempler som terrorister og i over 20 år har undertrykka på blodigste vis, sier Terfasa.

SOS Rasisme har appellert til UNE og bedt dem omgjøre saken til Zelalem Temesgen Terfasa. Gjennom snart to år har han vært aktiv i Trøndelag for oromoenes sak. SOS Rasisme har tidligere offentliggjort hans åpne brev til statsminister Jens Stoltenberg, der han ba den norske regjeringen engasjere seg i situasjonen i Etiopia. Terfasas brev ble offentliggjort flere steder på internett, blant annet ledende oromo-opposisjonelle nettsider, men likevel hevder UNE at han kan unngå oppmerksomheten til Etiopias etterretningstjenester.

Hva vil du be norske myndigheter om?

- Jeg vil ydmykt be dem om å gi reell beskyttelse til de som er drevet på flukt av regimet i Etiopia. Dagens ledelse av Etiopia er fascistisk. Demokratiet er et skinndemokrati, der all reell opposisjon trakasseres eller forbys og der presidentens parti svindlet til seg 99,6 % av setene i parlamentet. Det er åpenbart at det innenfor denne staten ikke finnes reelle demokratiske friheter, og derfor ber vi innstendig norske myndigheter om ikke å inngå noen returavtaler med dette regimet.

SOS Rasisme frykter – i likhet med mange flyktninger fra Etiopia – at norske myndigheter ønsker en slik avtale for å sende etiopiske asylsøkere ut av Norge og at de er villige til å betale regimet for å få en slik avtale i havn.

- Jeg ber også om at UNE omgjør avslaget på min søknad. Min frykt for at trakasseringen og forfølgelsen av meg skal fortsette og sannsynligvis øke om jeg sendes tilbake, er svært reell. Dette gjelder langt ifra bare meg, men mange etiopiere som i dag lever i Norge med avslag på sine søknader. Vi trenger også arbeidstillatelser slik at vi kan holde oss i aktivitet så lenge vi er her og slipper å leve i dyp usikkerhet, sier Terfasa.

Engasjer deg

SOS Rasisme støtter kravene fra Zelalem Temesgen Terfasa og oppfordrer myndigheten om å følge dem. Vi oppfordrer også nordmenn til å engasjere seg i flyktningers saker. Gjennom SOS Rasisme kan man støtte flyktninger, jobbe sammen med dem og presse myndighetene til å behandle mennesker på flukt på en mer human måte enn i dag. SOS Rasisme nekter å akseptere at norske myndigheter i stedet for å beskytte folk på flukt, legger enda flere steiner på deres skuldre og setter dem i enda større fare enn de opprinnelig var.