Gå til meny
Publisert av SOS Rasisme 06.10.2011
Silje Helén Malm holder appell på vegne av SOS Rasisme. Foto: SOS Rasisme

SOS Rasisme demonstrerte 6. oktober sammen med statsløse fra den palestinske teltleiren i Oslo.

Rundt tredve statsløse palestinere har nå protestert mot norsk asylpolitikk og for å bli behandlet som mennesker siden femte april. I forbindelse med at de nå har aksjonert i et halvt år, arrangerte de palestinske flyktningene marsj fra Jernbanetorvet til Stortinget.

Silje Helén Malm holdt følgende appell for SOS Rasisme:

Utenriksdepartementet har følgende melding til nordmenn som ønsker å besøke de palestinske selvstyreområdene:

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til grenseområdet (40 km) mot Gaza i det sørlige Israel, og reise til eller opphold i Gaza. Reisende bør vurdere nødvendigheten av reiser til Vestbredden.

Når de samme myndighetene så henvender seg til palestinske flyktninger har de derimot noe helt annet å si. Da heter det seg nemlig at

den generelle sikkerhetssituasjonen ikke lenger er av en så alvorlig karakter at alle personer fra Vestbredden og Gaza står i en reell fare for å bli utsatt for en umenneskelig behandling ved en eventuell retur.

At norske myndigheter taler med to tunger når de beskriver situasjonen i selvstyreområdene åpner for skremmende perspektiver. Er de virkelig så naive at de tror områdene er tryggere for etniske palestinere enn for norske statsborgere? Eller … er de så rasistiske at de forskjellsbehandler utifra en idé om at nordmenn har høyere verdi enn palestinere? Samme hva grunnen til denne hykleriske politikken måtte være, er resultatet det samme for de palestinerne som rammes av den; de risikerer å bli returnert til en uviss skjebne. Til de samme områdene de i sin tid flyktet fra fordi de følte seg utrygge. Dette fordi norske myndigheter – stikk i strid med anbefalingene fra FNs Høykommissær for Flyktninger – vurderer forholdene som trygge. En slik dobbelmoral kan vi ikke stilltiende være vitne til. En slik forskjellsbehandling kan vi ikke godta.

Gjennom mitt engasjement i SOS Rasisme har jeg kommet i kontakt med de papirløse palestinske flyktningene i teltleiren i Hausmansgate, og i løpet av den siste måneden har jeg besøkt leiren en rekke ganger. Hver gang jeg går derifra er det med én veldig god og én veldig vond følelse. Den gode fordi det er en helt fantastisk gjeng som bor der. De er inspirerende, kunnskapsrike og ikke minst gjestfrie. Det er simpelthen en gjeng det er umulig ikke å bli glad i. Jeg er stolt over å få lov til å tale på deres vegne her i dag, og jeg er stolt over å få lov til å kalle dem mine venner. Samtidig går jeg alltid derifra med en vond følelse. Eller rettere sagt flere vonde følelser. Frustrasjon over de uverdige forholdene de lever under. Oppgitthet over de hindringer de møter i det norske samfunnet. Sorg over deres skjebner. Og frykt. Frykt for at mine venner skal deporteres og sendes tilbake til en usikker skjebne.

Derfor har jeg én oppfordring til dere som står her foran meg, og én til de som holder til på Stortinget. Til dere foran meg først: Jeg vil oppfordre hver og én av dere til å ta turen innom teltleiren i Hausmannsgate og bli kjent med de herlige menneskene som bor der. Jeg garanterer at de vil bli verdifulle tilskudd til enhver bekjentskapkrets. Og så til stortingsrepresentantene: Vær så snill; ikke send våre palestinske venner ut av landet! Ikke send dem tilbake til en ukjent og usikker skjebne! Vitnebeskrivelser, FNs Høykommissær for Flyktninger og endatil norske myndigheter sine egne reiseråd tilsier at forholdene er langt fra trygge. Dessuten; dette er kunnskapsrike og arbeidsvillige mennesker som kan bli verdifulle og produktive medlemmer av det norske storsamfunnet. Hvis vi bare lar dem få lov.

Takk.