Gå til meny
Publisert av SOS Rasisme 02.06.2010
Sardar Gardi, tidligere lokallagsleder Kristiansand

Avisa Klassekampens journalist Åse Brandvold angrep Kristiansand SOS Rasisme i et oppslag om SOS Rasisme 29. mai. Nå slår lokallaget tilbake.

(På bildet: Sardar Gardi)

Først feilsiterte hun tidligere lokallagsleder Sardar Gardi slik at han ikke kjente igjen sine uttalelser i det hele tatt. All oppmerksomheten lokallaget i Kristiansand har fått i lokale medier den siste tida på grunn av sin aktive kamp mot nazistisk organisering i byen, mistenkeliggjør Brandvold på sedvanlig vis.

I dag gir lokallaget svar på tiltale. Først et leserbrev fra tidligere lokallagsleder Sardar Gardi:

Manipulerte sitater

Av Sardar Gardi
tidligere aktivist og leder i Kristiansand SOS Rasisme

I Klassekampen 29. mai fortsetter avisa sin kampanjejournalistikk mot SOS Rasisme, og en del av artikkelen støtter seg på to grove feilsiteringer av meg. De kommentarene jeg tilsynelatende har kommet med i intervjuet stammer ikke fra min munn, og de føyer seg inn i en rekke av grove manipuleringer av sitater og fakta fra Åse Brandvolds kampanje mot SOS Rasisme.

I artikkelen blir det framstilt som om jeg har sagt at det ikke finnes lokallagsaktivitet fra SOS Rasisme i Kristiansand. Dette er overhodet ikke riktig. Det finnes rikelig med aktivitet, og jeg kan vise til flere SMS-er med invitasjoner til aktiviteter, møter og arrangementer. At jeg skulle svart at det ikke finnes aktivitet fra SOS Rasisme i Kristiansand er ikke annet enn fullstendig usannsynlig. Hvorfor i all verden skulle jeg sagt det?

Det verste er at journalisten har produsert dette helt på egen hånd, bruker det som kilder og beviser som støtter hennes korstog. Åse Brandvold ringte meg, og jeg husker den korte samtalen godt. Jeg fortalte at jeg var opptatt og hadde problemer med å høre på grunn av trafikkstøy. Likevel kommanderte hun meg til å svare, og i løpet av samtalen ble jeg stilt de følgende to spørsmålene: “Hvem er aktive i SOS Rasisme i Kristiansand?” og “har du telefonnummeret til Daban Osman Kameran?”

Til det første spørsmålet svarte jeg at jeg ikke vet, fordi jeg ikke lenger er aktiv. Til det andre spørsmålet svarte jeg «nei». Etter det forklarte jeg at jeg hadde problemer med å høre hva som ble sagt, og sa at tidspunktet passet dårlig.

Jeg ba ikke om sitatsjekk, men det skulle jeg gjort. Jeg trodde bare ikke at avisa ville bruke intervjuet med meg. Jeg er ikke vant med media, og jeg er i hvert fall ikke vant med denne typen journalistikk. Nå føler jeg at Klassekampen har brukt meg til å føre sin hatske kampanje mot SOS Rasisme, og at avisa bevisst har brukt det at jeg ikke ba om sitatsjekk.

Dette er en uredelig måte å jobbe på for en journalist, og jeg føler meg skikkelig tråkka på. Jeg forventer en unnskyldning, og en liten unnskyldning presset opp i et hjørne med små uleselige bokstaver er ikke bra nok.


Lokallagsleder Timo Helmers i Kristiansand SOS Rasisme sendte dette leserbrevet til avisa:

Stor aktivitet i Kristiansand

Timo Helmers
leder i Kristiansand SOS Rasisme

Kristiansand SOS Rasisme er et av flere lokallag i Kristiansandsområdet med hyppig aktivitet, og vi er et lag i vekst. Nylig flyttet lokallaget inn i et kombinert fylkes- og lokallagskontor, og aktivister bruker mye tid ved siden av skole og jobb til å bedrive frivillig aktivitet.

Lokallaget har markert seg ved å stå i spissen for det frivillige arbeidet mot byens voldsrasistiske gjenger. Situasjonen er en helt annen i Kristiansand enn slik den blir framstilt som i artikkelen fra Klassekampens kontorer i Oslo. Her blir det framstilt som om det ikke finnes aktivitet fra SOS Rasisme i Kristiansand.

Vi klarer ikke helt å forstå grunnlaget for denne påstanden, og heller ikke å forstå hvorfor Åse Brandvold ønsker å skade oss. Vi er en gruppe mennesker som ønsker å gjøre noe bra for lokalsamfunnet vårt, og som bruker tid og krefter på det. Vi gjør det bra, og folk her i Kristiansand respekterer oss fordi vi har en sak som er viktig i byen vår.

Vi jobber frivillig, og har ennå ikke mottatt noen midler i form av støtte slik som andre organisasjoner får. Utgiftene må holdes nede, og det vi gjør betaler vi fra egne lommer om det ikke finnes penger i lokallagskassa. Likevel møtes vi minst en gang i uka for å gjøre noe sammen.

En annen ting vi ikke forstår er hvorfor Åse Brandvold har brukt en hel uke for å finne en kilde, og når hun først gjør det så tar hun kontakt med en som var aktiv for to år siden, og som attpåtil føler seg grovt feilsitert.

Han er invitert til en rekke aktiviteter både per telefon og SMS, men har opplyst ovenfor oss at han ikke har tid til å være aktiv hos oss lenger.

Kritikken som rettes mot våre lokallag i Kristiansand kan ikke stå uimotsagt, og vi føler dette som et lavt spark mot vårt frivillige engasjement. Denne typen journalistikk reagerer vi på som et skittent spill fra Klassekampen.