Gå til meny
Publisert av SOS Rasisme 21.10.2002
Rabbit-Proof Fence

Filmen forteller den sanne historien om de tre

aboriginske jentene Molly, Gracie og Daisy som har blitt revet vekk fra familiene sine i Jigalong, i nærheten av The Rabbit-Proof Fence. (kjop)Kjøp

Rabbit-Proof Fence

Produksjonsår: (to). 2002
Produksjonsland: (to). Australia
Spilletid: (to). 94 min
Manus: (to). Christine Olsen
Regi: (to). Phillip Noyce

I 1901 startet byggingen av verdens lengste gjerde, som skulle strekke seg fra sør til nord gjennom Australia, for å hindre kaninene i å ødelegge dyrkbare områder. Kaninene var et av de mange “framskrittene” som europeerne kom med da de skulle underlegge seg nytt land. Revet vekk

I arbeidet med å bygge og ved- likeholde dette gjerde, tok hvite menn seg til rette blant Austra- lias urbefolkning. Mødrene til filmens tre hovedpersoner ble ikke bare ofre for denne delen av den hvite manns kultur, men fikk også gleden av å oppleve at myndighetene tok døtrene deres fra dem og plasserte dem på anstalten Moore River, tusener av kilometer fra landsbygda si.

De tre aboriginerjentene rømmer fra Moore River allerede etter én dag, og bestemmer seg for å gå den lange vegen heim.

Grundig manusarbeid

Filmen er basert på boka til Doris Pilkington, datte- ren til Molly, den eldste av jentene i filmen.

Manusforfatteren Christine Olsen gjorde et grundig for- arbeid, besøkte Jigalong flere ganger og bodde hos Molly i ukesvis.

Da hun hadde skrevet manuset, skaffet hun seg Phillip Noyce, kjent fra blant annet Patriotenes spill, som regissør.

Paralleller til Norge

Historien til Molly er fra 1931, men denne ekstreme assimile- ringspolitikken tok ikke slutt før ut på 70-tallet.

Det er lett å trekke paralleller til behandlingen en av våre egne nasjonale minoriteter – Roma- nifolket, som i samme perioden opplevde groteske overgrep fra en samlet norsk stat.

Sterkt inntrykk

Everlyn Sampi gjør en stor jobb i rollen som Molly. Hun virke- lig gløder i sin rolle, og bidrar til at filmen ikke bare blir nok et debattinnlegg, men derimot et følelsesmessig pistolskudd mot vår egen nyere historie.

Viktig

Historien er viktig i dag. Til tross for at dokumentasjonen om overgrepene er overvel- dende lukker det offisielle Aust- ralia øynene for ugjerningene, og statsminister John Howard nekter å gi en beklagelse. I tillegg er slike historier en påminnelse på hvor lett det er å være blind for rasistiske overgrep i ens egen samtid.

TROND THORBJØRNSEN